— Et offentlig utvalg foreslår nye regnemåter som kan øke investeringene i Oslo-området på bekostning av distriktene.

 En større andel av de lønnsomme samferdselsprosjektene vil nok ligge i byer og bynære strøk.

Slik oppsummerer professor Kåre P. Hagen ved Norges Handelshøyskole noe av budskapet fra et offentlig utvalg han har ledet. Utvalgets oppdrag var å gjennomgå metodene for å anslå lønnsomheten i offentlige prosjekter og tiltak.

Med andre ord: Utredninger og analyser vil med Hagens forslag vise økt nyttegevinst av at samfunnet flytter statlige samferdselspenger fra utkantene til sentrale strøk der det bor mye folk.

Vrient å fastslå nytten

Hagen og utvalget har prøvd å svare på følgende spørsmål: Hvordan kan vi måle nytte og kostnader på den lange listen med prosjekter og tiltak som Staten og kommunene har til vurdering? Veier, jernbane, trafikksikkerhet, miljøtiltak, klimatiltak og barnehager er noe alle vil ha mer av. Hva skal vi velge når vi ikke kan få alt?

Særlig å tallfeste nytten av en bredere vei eller ny tunnel er krevende. Nytte kan kobles sammen med vilje til å betale for noe. Men hovedregelen for de offentlige prosjektene er at det ikke eksisterer lett tilgjengelige priser som viser betalingsviljen.

Og for å gjøre det enda vanskeligere: Et nytt jernbanespor skal ligge der i minst 100 år. Dermed må nytten og kostnaden anslås langt inn i fremtiden.

Vurderer metoder

Eksisterende metoder har vært under kraftig kritikk gjennom flere år. På en rekke punkter kommer utvalget kritikerne i møte.

Ett av mange forslag er at nytten av spart tid og færre ulykker i hvert enkelt år i prosjektets levetid blir oppjustert med den årlige inntektsveksten. For veier og jernbane er 90 prosent av nytten knyttet til spart reisetid og færre ulykker. De to forholdene veier derfor meget tungt i lønnsomhetsanalysen for et samferdselsprosjekt.

Hittil er nytten av spart tid og sparte liv blitt holdt konstant over prosjektenes levetid. Utvalget foreslår å oppjustere denne nytten hvert år fremover med antatt vekst i reallønnen.

Vil betale mer

Grunnen er: Utvalget sier at vår vilje til å betale for spart tid og færre ulykker øker etter hvert som vi blir mer velstående. Økt betalingsvilje er uttrykk for økt nytte av det vi betaler for.

- Det er tidsverdien av spart reisetid som blir oppjustert med en antatt årlig vekst i inntekten. Summert over mange år blir dette en stor oppjustering. Er det mange reisende i et prosjekt, vil oppjusteringen vi forslår veie tyngre enn i prosjekter som har få reisende, sier Hagen.

Sammen med en annen endring utvalget foreslår, vil økt verdsetting av spart tid og sparte liv øke nytten i et samferdselsprosjekt med så mye som 30 prosent. Kostnadene forblir uendret.

Mange reisende og mye spart tid finnes der det bor mye folk. Derfor vil prosjektene i byer og bynære strøk få økt sin nytte mest hvis dette forlaget blir fulgt opp. Til Aftenposten sier Hagen at en ekstra jernbanetunnel under Oslo vil komme bedre ut med forslagene til ny regnemåte. Det samme vil gjelde motorveiprosjekter.

Politiske hensyn teller

Finansminister Sigbjørn Johnsen har vært oppdragsiver til utvalget.

Han understreker at forslagene fra ekspertgruppen vil bidra til et bedre grunnlag for å fatte beslutninger om store prosjekter, inkludert samferdsel. Men at også politiske vurderinger som distriktshensyn fortsatt vil komme på toppen av samfunnsøkonomiske lønnsomhetsberegninger.

Hagen sier det slik:

- Samfunnsøkonomisk analyse gir et beslutningsgrunnlag, men er ikke uten videre å betrakte som en beslutningsregel.