Aften møter «Henrik» på Frelsesarmeens slumstasjon i Gøteborggata. Sammen med sine to sønner er han en av mange familier i Oslo som har store problemer med å få endene til å møtes.

«Henrik», som ikke ønsker å stå frem med sitt egentlige navn av hensyn til barna, brakk nakken for ti år siden og er i dag uføretrygdet. Han går regelmessig innom Slumstasjonen for å skaffe mat på bordet til sønnene.

Det var også Frelsesarmeen som hjalp han med å betale for årets julefeiring.

– Guttene fikk velge hver sin gave til 900 kroner. Det har vært en fin jul. Men nå må jeg leve for 400 kroner frem til 20. januar, sier han.

– Hvordan skal du gjøre det?

– Det er beintøft. Jeg må nok hente mat hos Frelsesarmeen. Og så får vi grave dypt i fryseren og handle billig.

Verst i Oslo

Mange barn i Oslo har det som sønnene til «Henrik». Hvis man bruker EUs regnemåte, lever totalt 14,4 prosent av alle barna i byen i en fattig familie, viser en ny rapport fra Helse— og velferdsetaten som har kartlagt såkalt barnefattigdom i Oslo.

Hvis man beregner antall hjem, havner 11 prosent av alle husholdningene i Oslo under fattigdomsgrensen. Dette er fire prosentpoeng over landsgjennomsnittet.

I rapporten vurderes en rekke tiltak for å komme fattigdommen til livs. Blant annet foreslås følgende:

Å gi støtte direkte til barna for å unngå at foreldrene sender sosialpengene ut av landet eller bruker dem på rusmidler.

Å gi ungdomsskoleelever muligheten til å ta opp fag slik at de kommer inn på videregående skole.

Tettere kontakt mellom kommunen, Nav og arbeidslivet for å få flere foreldre i arbeid.

Arbeidsrettet norskopplæring, gjerne direkte på arbeidsplassen.

Store bydelsforskjeller

Samfunnsforsker Tone Fløtten har forsket mye på fattigdom. Hun forteller at Oslo skiller seg fra resten av landet fordi byen har en stor innvandrerbefolkning.

– En høy andel av de fattige barna har ikke-vestlig bakgrunn. I Oslo har fattigdom rett og slett en tydelig etnisk dimensjon, sier Fløtten, som til daglig jobber som instituttsjef ved forskningssenteret Fafo.

I rapporten kommer det også frem at det er stor forskjell mellom bydelene i Oslo. Bydel Gamle Oslo kommer absolutt verst ut. Der lever hele 30 prosent av alle barna i en familie som defineres som fattig. Til sammenligning er 4,3 prosent av ungene fattige i Bydel Vestre Aker.

Tallene samsvarer med Fløttens forskningserfaring.

– Oslo er på mange måter en delt by, noe også denne statistikken viser. Det er ikke bra. Vi kan spørre oss hvordan oppvekstvilkårene blir i et område der veldig mange sliter med økonomien, sier hun.

Bekymret for sønnen

Ifølge rapporten er også familier med kun én forsørger langt oftere fattige enn familier med to forsørgere.

Henrik forteller at han deler ansvaret for sønnene med moren, men at også hun går på trygd, og at hun er enda dårligere stilt en han.

Henrik og sønnene lever på 15 000 kroner i måneden.

– Barna får ikke vært med på det samme som vennene sine. Jeg sier til dem at de må velge hvilke bursdager de vil gå i ettersom vi ikke har råd til gave, sier Henrik.

Han har heller ikke råd til å bruke penger på dyre idrettsaktiviteter og er bekymret for at eldstesønnen sitter innendørs i stedet for å være med vennene.

– Han trekker seg litt inn i seg selv og sitter inne foran PC-en mens kompisene drar i Tryvannskleiva, forteller Henrik.

Ønsker pressmidler

Fattigdomsbyråd Anniken Hauglie (H) vil ha muligheten til å redusere sosialhjelpen til fattige familier for å presse foreldrene ut i arbeid.

— Sosialtjenesten mener deter vanskelig å sette vilkår for sosialhjelpen i dag, sier sosialbyråd Anniken Hauglie (H).

Byrådet ønsker å ha muligheten til å redusere sosialhjelpen i en periode for å presse sosialklientene ut i arbeid eller annen aktivitet. Dette godtar imidlertid ikke Fylkesmannen, og byrådet planlegger derfor å ta opp spørsmålet med staten.

— Det er ikke meningen at man skal leve av sosialhjelp over lang tid. Vi ønsker at det skal bli lettere å stille krav til dem som mottar sosialhjelp, sier Hauglie til Aften.

14,4 prosent av alle barn i Oslo lever i en fattig familie, ifølge den nye rapporten. Hauglie synes dette tallet er for høyt.

— Det er for mange i Oslo som er i det nedre sjiktet. Men det er også viktig å huske på at dette fattigdomsmålet er et mål på inntektsforskjeller. I en by som Oslo der mange er rike, vil forskjellene være store.

- Oslo ligger flere prosentpoeng over landsgjennomsnittet. Hva tenker du om det?

— Det forteller ganske mye om den demografiske sammensetningen i byen. Vi har en høy andel personer fra andre land, og vi har mange enslige. Derfor er vi opptatt av at den sosiale mobiliteten skal være høy, og at vi også skal ha et godt sikkerhetsnett og gode velferdsordninger, sier Hauglie.