Algetelling, medietrening, organisasjonsutvikling, OL-planlegging og byggeprosjekter: Listen over konsulentoppdrag og rapporter som skrives for Oslo kommune hvert år, er lang.

I fjor betalte kommunen 1,26 milliarder kroner til ulike konsulentvirksomheter. I tillegg kommer 261 millioner kroner i konsulentutgifter i kommunalt eide selskaper som Ruter, Oslo Vei AS og KTP AS.

Kommunal ukultur

Ifølge en rapport Kommunerevisjonen gjennomførte i 2011 er timeprisen på enkelte konsulentoppdrag på over 4000 kroner. Andreas Halse (Ap) mener konsulentbruken i Oslo er ute av kontroll.

— Å bruke konsulenter er ikke galt i seg selv. Noen ganger trenger man kompetanse utenfra. Men når Oslo ligger så høyt over andre kommuner, må det være noe feil et sted, mener Halse. Han hevder det har utviklet seg en kultur hos den politiske ledelsen i Oslo kommune der man henter kunnskap og informasjon utenfra i stedet for å spørre egne ansatte.

— I kultur- og utdanningskomiteen, der jeg er nestleder, fikk vi for eksempel en konsulentrapport som skulle beskrive den fremtidige utviklingen i Oslo musikk- og kulturskole. Det står ingenting der som ikke styret og de ansatte i kulturskolen kunne fortalt oss, mener Halse. - Dette er jo et ideologisk valg fra byrådet. Tanken er kanskje at de vil ha inn objektiv informasjon. Derfor bruker man noen hundre tusen på å bestille en rapport i stedet for å spørre egne ansatte.

Halse mener konsulentfesten går på bekostning av det som er kommunens kjerneoppgaver.

— Kommunen er i en presset økonomisk situasjon. Vi skal kutte mye de kommende årene. Hvert år blir det litt vanskeligere å få sykehjemsplass og litt vanskeligere å få hjemmehjelp. Slik skal det fortsette, samtidig som kommunen får stadig mer gjeld. Da bør vi se nærmere på alle rapportene og all informasjonen konsulentene produserer. Ganske mye handler om at vi ikke trenger all denne informasjonen, sier Halse.- DNB har kuttet konsulentbruken med 50 prosent i løpet av kort tid. Det bør Oslo kommune ta lærdom av.

Mediekurs til 3 millioner

I Utdanningsetaten har man Ifølge Halse hentet inn rådgivere som skal gi medietrening til skoleledere og rektorer i Oslo. Prislapp: 3 millioner.

— Jeg kan skjønne at man gjør det. Det kan være tøft for en rektor å stå midt i mediestormen når det plutselig skjer noe på en skole. Men det blir etterhvert mange slike små konsulentballer som ruller – og som koster. Man har ikke kontroll på konsulentforbruket ute i etatene. Det viser at det er et problem med den underliggende filosofien, hevder Halse.

Voksesmerter

Finansbyråd Kristin Vinje (H) avviser at konsulentbruken har løpt løpsk. Hun mener befolkningsvekst er den viktigste årsaken til at Oslo bruker dobbelt så mye på konsulenter som Stavanger, Bergen og Trondheim. Oslos befolkning vokste med 2,3 prosent i 2011 – tilsvarende tall for Stavanger og Bergen er ca. 1,2 prosent.

— Det er spesielt i aldersgruppen 0 til 5 år befolkningen øker. Det betyr at vi må investere tungt i barnehager og skoler. Mye av konsulentvirksomheten er knyttet til slike byggeprosjekter, fremholder Vinje.

Fra 2010 til 2011 ble konsulentbruken i Oslo redusert med 400 millioner kroner. Det var ikke resultat av et bevisst kutt.

— Slike tall vil variere fra år til år. Det har som sagt mye med byggeaktivitet å gjøre. Vi mener det er mer fornuftig å leie inn kompetanse til spesielle prosjekter enn å bygge opp en organisasjon som er bemannet for å klare alle oppgaver.

- Billigere å leie inn kompetanse

Kollektivtransportproduksjon KTP AS, som selger transporttjenester innen T-bane, trikk og buss til Ruter og Oslo kommune, brukte hele 135,7 millioner kroner på konsulenter i 2011.

Kostnadene var i stor grad knyttet til arbeidet med gjenåpning av Kolsåsbanen, fornyelse av trikkelinjer og planlegging av andre prosjekter, forklarer kommunikasjonsdirektør Torgeir Kristiansen i KTP.

— Behovet for denne typen prosjektkompetanse er varierende. Vi velger derfor å leie inn konsulenter i stedet for å ansette medarbeidere i slike stillinger, sier Kristiansen. - På denne måten kan vi justere kostnadene til bemanning avhengig av behov, i stedet for å sitte med kunstig høy, fast bemanning og tilsvarende høye kostnader hele tiden.