Torsdag 9. august 2007 kom sjokkbeskjeden fra storbanken BNP Paribas i Paris: Investeringene i amerikanske boliglån var blitt umulig å verdsette.

Med denne beskjeden, i en kortfattet pressemelding, var finanskrisen utløst.

"Hellas var ikke på min radar, det var en miniputtstat i Europa som jeg ikke fulgte." — Harald Magnus Andreassen i Swedbank First Securities

Banker over hele verden hadde lånt ut tusenvis av milliarder kroner til amerikanske boligkjøpere som ikke lenger kunne betjene sine lån.

Omtrent på sekundet stoppet pengestrømmene mellom bankene opp. Der og da visste ingen hvor store tapene ville bli på fallende boligpriser og amerikanere som misligholdt sin gjeld, eller hvilke finanshus som ruget på de største tapene.

Brente penger

Men dagen etter, i Oslo, satt en av Norges fremste sjeføkonomer og var optimist.

- Pengene er ikke brent opp, sa Harald Magnus Andreassen i First Securities om bråbremsen i bankenes utlån til hverandre, et problem sentralbankene som regel kan løse.

Snart skulle pengene likevel brenne i et forrykende tempo. Tapene var så mye større enn de fleste hadde trodd — og de var spredt til alle verdenshjørner der amerikanske investeringsbanker klarte å selge sine kompliserte finansprodukter.

Fem år senere er arbeidsledigheten bare i eurosonen økt med seks millioner mennesker, fem euroland har trengt krisehjelp, og et utall banker både i USA og Europa er reddet eller nedlagt i den verste økonomiske krisen siden krigen.- Det jeg undervurderte var ikke at boligprisene i USA skulle falle, men at så mange husholdninger var så dårlig stilt, og enda verre, at de brukte muligheten til å gå fra gjelden og la bankene ta tapet. Jeg trodde også det var mer egenkapital i banksystemet, jeg trodde de kunne tåle en større støyt, sier Andreassen i dag.

Sparesjokk

Omtrent et år etter pressemeldingen, den 15. september 2008, gikk investeringsbanken Lehman Brothers overende. Også den var lastet med råtne boliglån. Over hele planeten stoppet normal lånevirksomhet opp, og handelen stupte.

Husholdninger og bedrifter tråkket knallhardt på bremsene. De økte sparingen til rekordhøye nivåer for å nedbetale gjeld. Mens private sparte, måtte statene øke pengebruken og redde sine banker, og budsjettunderskuddene økte.

Da begynte frykten for statsgjelden. I 2010 ble eurosonen kastet ut i krise. Også den var egentlig uventet.

- Jeg undervurderte ubalansene i Europa. Jeg var fullt klar over farene i Baltikum, Island, Irland og Spania på grunn av kraftig vekst i boligpriser og altfor høy boligbygging, de klassiske feilene. Men Hellas var ikke på min radar, det var en miniputtstat i Europa som jeg ikke fulgte, sier Andreassen.

Kort tid senere skulle Hellas stå for den største konkursen i historien, og frykten for at euroen kan bryte sammen økte. Finanskrisen gikk over til å bli en eurokrise.

Europeiske banker hadde lånt ut penger i strie strømmer over landegrensene.

Dagens kriserammede euroland hadde fått altfor mye av det gode.

- Det ble ansett å være riktig og fornuftig å låne bort penger til andre enn dem du kjente, sier sjeføkonomen.

Kan trykke penger

Mens USA forlengst hadde tatt sine grep mot finanskrisen, skulle det ta måneder og år for eurolandene å bli enige om mottiltakene. Men EU-lederne har gått sammen om tiltak få hadde ventet før krisen: Planer om en bankunion, felles budsjettkontroll og kriselån. Tidligere i sommer antydet sentralbanksjef Mario Draghi for første gang at han kan stille med ubegrenset med penger til land som Italia og Spania, om de først søker hjelp fra eurolandenes krisefond.

Det har de ikke gjort ennå. Finanskrisens siste akt vil kanskje utspille seg i Roma og Madrid.

- Det er gått fem år denne uken. Er vi over det verste?

- Jeg tror det. Det grunnleggende økonomiske problemet var at det ble investert i ting det ikke var bruk for. I Spania steg boligbyggingen fra 200.000-300.000 boliger i året til 800.000, nå er den på 60.000. Det er ille at de folkene er blitt arbeidsledige, men mye av kostnaden ved tilpasningene i privat sektor er tatt. Det ekstreme sparesjokket fra 2008-2009 er lagt bak oss. Årene er brukt til å nedbetale gjeld. Det betyr ikke at vi er ferdig med reparasjonsarbeidet, men det som knekker en økonomi er ikke at vi reparerer, men at vi går fra fest til reparasjon.

- Og med statsfinansene?

- Det er mange tak som skal tas over lang tid. Takk gudene for at mesteparten skjer automatisk. Storparten av svekkelsene i statsbudsjettene skyldtes en privat sektor som knakk sammen. Det vi ser nå, er at den private sparingen avtar noe. Og etter hvert som sparefallet fortsetter, kommer pengene nesten automatisk tilbake i offentlig sektor, sier Andreassen.

Fem år etter finanskrisen er han altså fortsatt optimist.