Målingen som ble offentliggjort torsdag, viser at konservative Nytt demokrati ville blitt største parti med 26 prosent av stemmene hvis det hadde vært valg nå.

Sosialdemokratiske PASOK får 15 prosent av stemmene. Siden valgsystemet favoriserer partiet som blir størst, ville Nytt demokrati og PASOK fått flertall i nasjonalforsamlingen med 164 av 300 seter.

Disse to partiene, som lenge dominerte gresk politikk, er de eneste som støtter avtalene med EU og IMF som sikrer Hellas økonomisk krisehjelp. Resten av partiene i nasjonalforsamlingen vil reforhandle avtalene for å slippe flere harde innstrammingstiltak.

— Folk ble redde

I forrige valg, som ble holdt 6. mai, mistet PASOK og Nytt demokrati flertallet i nasjonalforsamlingen. Flere meningsmålinger den siste tiden har gitt venstreradikale Syriza størst oppslutning, og partiet håper å vinne det neste valget 17. juni.

Men i den siste målingen, som er utført av MARC/Alpha, er Syriza skjøvet ned til andreplass med 24 prosents oppslutning.

— Det virker som folk fikk utløp for sinnet i valget, og at de deretter ble redde. De mislikte at det ikke ble dannet noen regjering og ble bekymret for muligheten for at landet kan gå ut av eurosonen, sier den politiske analytikeren John Loulis.

Han mener likevel at situasjonen er usikker og at utfallet av valget neste måned kommer an på «hvem som gjør færrest feil».

Uroen sprer seg

Muligheten for at motstanden mot kriseavtalene i den greske nasjonalforsamlingen kan øke ytterligere, har fått mange analytikere til å spå at Hellas kommer til å forlate eurosonen.

Det vil i så fall skape stor økonomisk uro og forverre situasjonen i andre kriserammede euroland. Hvis ikke EU og Den europeiske sentralbanken (ECB) klarer å dempe uroen, kan en gresk «exit» fra eurosonen sette hele valutasamarbeidet i fare.

Utviklingen i Spania den siste tiden har økt bekymringen for at problemene i Hellas kan spre seg. Den spanske regjeringen må betale stadig høyere rente for å låne penger, og det går rykter om bankkontoer som tømmes av kunder som er redde for å miste pengene sine.

Torsdag fikk 16 spanske banker og fire av landets regioner kredittverdigheten nedgradert av ratingbyrået Moody's.

- Vil beholde euroen

I Hellas viser imidlertid meningsmålinger at et flertall i befolkningen ønsker å beholde euroen.

Selv Syrizas leder Alexis Tsipras, som fullstendig avviser kriseavtalene med EU og Det internasjonale pengefondet (IMF), sier han ikke har noe ønske om å innføre en ny valuta.

Europeiske ledere har gjentatte ganger advart om at det ikke blir mer krisehjelp hvis Hellas bryter avtalene. Men Tsipras tror de bløffer. Han tror ikke de vil tørre å presse Hellas ut av eurosonen, siden ringvirkningene kan bli katastrofale.

— Førstevalget vårt er å overbevise våre europeiske partnere om at det er i deres egen interesse å ikke stanse finansieringen, sier Tsipras i et intervju med avisa Wall Street Journal.

Han spår at eurosamarbeidet vil kollapse hvis Hellas blir nødt til å skifte valuta. Begge sider i konflikten bør besinne seg før det skjer, mener Tsipras.

Hellas befinner seg for tiden i en dyp økonomisk krise, og arbeidsledigheten er rekordhøy. Tsipras, som tidligere var leder for en kommunistisk studentgruppe, vil be EU om mer penger for å stimulere økonomien og få slutt på krisen. (©NTB)