Selskapet har lenge vært størst i verden på lakseoppdrett. Nå vil de også bli verdensledende på foredling og markedsføring. Når oppkjøpet av polske Morpol – som driver fiskeforedling Europa rundt – antas å gå i boks i løpet av året, vil Marine Harvest ha 10.000 ansatte, og ha startet omleggingen fra oppdrettsgigant til globalt matvareselskap.

I dag jobber rundt 70 personer i den flunkende nye sandviksboden der Marine Harvest har sitt hovedkontor. All styring av selskapet skjer fra Bergen. Det er det to grunner til.

— Marine Harvest Norge er den største virksomheten vår. Den har sete i Bergen. Dessuten ønsker vi å ha hovedkontoret der vi har best tilgang til kvalifisert arbeidskraft, sier styreleder Ole-Erik Lerøy. Uten å blunke karakteriser han Bergen som verdens marine hovedstad:

— Vi har et forskningsmiljø det ikke finnes maken til, vi har en fiskeriforvaltning som studeres av fiskerinasjoner over hele verden, vi huser flere av de største havbruksselskapene, og Ewos som er nummer én på laksefôr har hovedkontoret her. I Austevoll har vi Austevoll havfiske og et ringnotmiljø som har konkurrert ut de aller fleste. Med NHH og de andre utdanningsinstitusjonene i tillegg, har vi sterke miljøer som vi både kan samarbeide med og rekruttere fra, sier Lerøy.

Men lokaliseringen av hovedkontoret er altså en ren kommersiell vurdering, som ikke er tuftet på bergens- eller norgespatriotisme.

— Hva som skjer om 10 eller 15 år er det vanskelig å si noe om. Alt avhenger av hvor flinke vi er, og hvordan vi klarer å utnytte mulighetene vi har fremfor oss, sier Lerøy.

Revolusjon i startgropen

Han er hellig overbevist om at oppdrett i sjø er en revolusjon som vi bare har sett den spede oppstarten på. Det gløder i øynene når han snakker om Sintef-rapporter som anslår potensialet for verdiskapning innen havbruk og fiskeri til å kunne overstige dagens oljeinntekter i 2050. Men en slik utvikling kommer ikke spankulerende av seg selv. Den vil kreve fortsatt teknologiutvikling, bruk av nye råvarer til fiskefôr og mer areal.

— Vi må lære av oljenæringen, og drive oppdrett lenger ut i havet, sier Lerøy.

- Mange mener jo at oppdrettsnæringen i stedet bør pelle seg på land?

— Vi går på land den dagen det drives svineproduksjon til sjøs, parerer Lerøy, før han knegger lystig, legger ansiktet i alvorlige folder og understreker at bransjen ser store muligheter til å flytte stadig mer av produksjonen på land.

- Hva tenker du om kritikken av oppdrettsnæringen som alt fra miljøvernere til kjendiskokker til riksrevisjonen kommer med?

— At det er naturlig at en næring som er så stor og bruker fellesskapets ressurser får søkelys på seg. Vi tror at vi skal kunne utvikle oss i flomlyset, i full åpenhet om både de miljøutfordringene vi har og de løsningene som vi kommer opp med. Vi er ikke redde for å bli ettersett. Norsk laks selges i 160 land. Å bli kontrollert og analysert er en del av vår hverdag, sier Lerøy.

Vil være lokomotiv

Ifølge Marine Harvest er det ikke måte på hvor mange fordeler det er å hente dersom de får kjøpe fôrselskapet Cermaq. Ole-Eirik Lerøy mener at et sammenslått selskap vil bli et lokomotiv i utviklingen av det som kan bli Norges viktigste næring fremover. Han sier at han har fått veldig mange positive tilbakemeldinger fra private aksjonærer, selv om både Cermaq-ledelsen og staten som er største aksjonær synes prisen er for lav.

leroy6fjpg.jpg
Tor Høvik

LO er også mobilisert, gjennom de tillitsvalgte i oppdrettsselskapene, for å øve trykk mot regjeringen. Lerøy har på ingen måte gitt opp Trond Giske. Han tror næringsministeren er i tenkeboksen.

— Nå får vi bare vente og se. Jeg tror dette går i orden.

- Hva gjør dere dersom dere ikke får aksept fra minst 33,4 prosent av aksjonærene?

— Da er planen å selge oss ut av Cermaq, og vurdere andre muligheter i Norge og utlandet. Oppmykingen av eierskapsbegrensningen er viktig for at vi skal kunne fortsette å vokse, og utvikle oss som global aktør.

— Samtidig er det vel ingenting i veien for at ikke Marine Harvest kan bli kjøpt opp, med eller uten Cermaq?

— Det er riktig. Selskaper er fritt omsettelige. Men merdene blir ikke flyttet, og ikke fôrfabrikkene eller slakteriene heller. Slik sett vil oppdrettsnæringen alltid være lokal, sier Lerøy.