Rikdom kommer fra verdiskaping eller Lotto, mener den nye NHO-sjefen. I det første tilfellet er det bra at noen er blitt rike.

- Hvis du blir rik fordi du har drevet næringsvirksomhet, så er det positivt for samfunnet. Du har skapt verdier, du har skapt arbeidsplasser, og du har forhåpentligvis gjort mange andre litt rikere på veien, også. Vi skal ikke være så redde for det.

Som ny adm. direktør i Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) går Kristin Skogen Lund (46) rett i forsvar for Norges rike. Vel å merke hvis rikdommen har kommet som følge av verdiskaping. I går ble det offentlig at hun overtar for John G. Bernander i NHO-toppen. Hun er første kvinne i jobben, hun er den første som blir adm. direktør fra et valgt verv i organisasjonen og hun er den yngste som er blitt NHO-sjef.

Aftenposten møter henne i peisestuen i NHO-bygget i Oslo etter pressekonferansen i går. Det er ikke fyr på peisen. - Bør det være jevnere eller mindre jevn fordeling av inntekter etter skatt i Norge?

-  Jeg mener det er ganske jevn fordeling i Norge i forhold til de aller fleste andre samfunn vi kan sammenligne oss med. Jeg tror ikke vi skal være så veldig redde for å la noen bli rike heller. Det er jo et resultat av at man har skapt verdier. Det er slik man blir rik, med mindre man vinner i Lotto, sier hun.

Dette leder henne videre til NHOs kamp mot formuesskatten. Hun mener denne skatten blir skjevt fremstilt.

- Noen få eksempler på rike mennesker blir gjort representative for formuesskatten. Faktum er at 90 prosent av de som betaler formuesskatten er ikke rike mennesker i det hele tatt, sier hun.

Hun beskylder den rødgrønne regjeringen for å ødelegge verdier.

- Hvis det er symbolsk viktig for den rødgrønne regjeringen å skatte de som virkelig er formuende, så får de heller finne gode mekanismer for det. De får i alle fall ikke tviholde på en skatt som åpenbart er verdiødeleggende for den jevne småbedriftseier, slik formuesskatten er, sier hun.

Heier på lederne

Skogen Lund kommer selv fra jobben som konserndirektør i Telenor. Der og andre steder har hun følt lederrollen på kropp og sinn. Mye rart skal skje hvis hun unngår debatt om høye lederlønninger og fallskjermer i sin nye jobb. Også her går hun i forsvar for en av samfunnets kritiserte grupper.

- Jeg synes lederlønninger av og til blir for lett å angripe. Lederne er en gruppe som har vondt for å få sympati. Man må passe seg for at man ikke lar noen få eksempler bli representative. De aller fleste lederne i Norge har svært moderate lønninger, og er ikke overkompensert.

- Bør norske ledere få mer sympati?

- Det kan være ganske utakknemlig å være leder. Det er en vanskelig oppgave, og man må gjøre en del upopulære ting. Det som kanskje irriterer meg mest er at vi er litt lite flinke til å heie på næringslivet. Som leder skal man være utsatt for kritikk, men da får man søren meg også få ros når man gjør noe bra, sier hun.

God fart

Skogen Lund overtar ledelsen i NHO i en tid da norsk økonomi synes å gå for full maskin. Ledigheten er rundt 3 prosent, deler av industrien har full ordrebøker og norsk økonomi er en øy av velstand i et kriserammet Europa.

- Det er en utfordring å få gehør for næringslivets behov fordi det går så bra. Men det er en gryende forståelse for at det ikke er alt som går like bra. Det er flere og flere som merker seg og ser det. Der synes jeg Stoltenberg og politikeren har vært tydelige på at dette går ikke av seg selv.

NHO klarer ikke holde igjen

Kristin Skogen Lund synes tilleggene er blitt for store i de siste lønnsoppgjørene. Hun sier Norge «trenger» mer moderasjon. Det ligger an til lønnsvekst over 4 prosent i år. Slik det var i fjor. Fratrukket meget lav prisvekst blir reallønnsveksten rundt 3 prosent i begge årene. Det er gode tider for norske lønnstagere, og slik har det vært lenge.

- Har NHO lykkes med å skape moderate lønnsoppgjør i Norge?

- Jeg tror vi skal ærlige nok til å si at vi ikke er helt fornøyd, særlig med de siste par årenes oppgjør. Det har vært veldig vanskelig å få gjennomslag og gehør for moderasjon, sier NHOs nye sjef Kristin Skogen Lund.

- Hvorfor tror du det har vært slik?

- Det er fordi Norge totalt sett går så bra, og en del av behovene for å moderere blir ikke fremtredende nok, fordi det er ting som dekker over at den rene, konkurranseutsatte industrien ikke er så konkurransedyktig som vi liker å tro.

- Vil du føre en tøffere linje?

- Det viktige i lønnspolitikken er å finne den rette balansen i forhold til det som er bærekraftig. Det er ikke nødvendigvis et mål i seg selv å ha lavest mulig, men man skal ha riktige lønnsoppgjør. Jeg tror at i den situasjonen Norge og Europa er i nå, så trenger vi mer moderate oppgjør enn det vi har sett de siste årene.