I 2011 og 2012 har prisen på nordsjøolje vært under 100 dollar pr. fat ved bare et par anledninger. Da frykten for en konflikt med Iran, Israel og USA var på sitt største i mars, kostet et fat over 124 dollar. Siden har den falt til rundt 100 dollar, og denne uken har fallet fortsatt, til rundt 92 dollar.

Det er en nedgang på 25 prosent på tre måneder.

— Vi startet mars med en politisk risikopremie knyttet til Iran og deres atomprogram, og man var redd Israel eller USA skulle gå inn militært for å stanse det. Rundt marstider avtalte partene å forhandle på ny. Etter at forhandlingene begynte, er denne risikopremien borte, sier Saltvedt til Aftenposten.no.

Men bortfallet av Iran-risikoen forklarer ikke hele fallet alene. Eurokrisen, hvor spesielt Portugal, Irland, Italia, Hellas og Spania sliter med høy statsgjeld og manglende eller svake overskudd på budsjettet, legger også en demper på oljeprisen.— Dette med Hellas og Spania har vært på toppen av agendaen også i oljemarkedet. Sånn som det har vært nå, har det hatt det vi kaller en finansiell effekt. Råvaremarkedet er et investeringsmarked, akkurat som aksjer. Men investorer har solgt og selger seg fortsatt ut av mer risikable klasser som olje og aksjer. De ønsker ikke å sitte inne med risikable investeringer fordi de er bekymret for hva som kan skje fremover, sier Saltvedt.

Dårlig stemning smitter

Etter et kaotisk valgresultat i mai, ble det sist søndag holdt et nytt parlamentsvalg i Hellas. Det resulterte i flertall for konservative Nytt Demokrati og sosialdemokratiske PASOK, som vil fortsette med budsjettkutt for å sikre kriselån fra EU og Det internasjonale pengefondet (IMF).

— Men det er likevel mye usikkerhet knyttet til forholdet til långiverne og avtalen om budsjettkutt. Det skaper fortsatt turbulens. Det er en veldig negativ stemning akkurat nå. Risikoaversjon har gjort at mange har solgt seg ut, sier Saltvedt.

Den dårlige stemningen har også smittet over på USA og Kina.

- Mye svakere oljeimport fra Kina og dårligere makrotall generelt er blant flere ting som har bidratt til å trekke ned fra første kvartal til andre kvartal, sier oljeanalytiker Torbjørn Kjus til Aftenposten.no i en kort kommentar.

Saltvedt peker på det samme.

— Europa, USA og Kina er verdens tre største oljeforbrukere. Veksten i landene er dårligere enn før, og deler av eurosonen er i resesjon. Utsikten for etterspørselen er dermed svakere enn tidligere, sier Saltvedt.

Snudd helt om

Som om det ikke var nok med en spent situasjon i Iran og uro i Europa, har også Saudi-Arabia bidratt til å svekke oljeprisen. Landet har de største påviste oljeressursene i verden, og er verdens nest største oljeeksportør (etter Russland).

— Saudi-Arabia har kjørt produksjonen av olje voldsomt opp. Andre kvartal er typisk en svak sesong etterspørselsmessig. Det er fordi man er mellom to sterke sesonger, vinteren med fyring, og sommeren med bilkjøring og airconditionapparatene gående. Dermed er det masse olje som flyter rundt i markedet, etterspørselen er dårligere, investorene trekker seg ut og Iran-faren er redusert, oppsummerer Saltvedt.

- Det høres jo nærmest ut som om alt som kan trekke prisen ned har slått til samtidig?

— Ja, det har skjedd mye på en gang. I første kvartal var det helt den andre veien. Uro og usikkerhet knyttet til Iran, Syria og Sudan ga negative nyheter på produksjonssiden. Nå er det negative ting på etterspørselssiden, sier hun. - Hva kan bidra til at oljeprisen faller enda mer?

— Fortsetter uroen rundt Hellas og spekulasjonene mot Spania sprer seg til Italia, vil det dra ned ytterligere. Så lenge den negative trenden fortsetter vil investorene trekke seg ut. I tillegg er mange redd for å investere i sektoren og bygge ut nye oljefelter. Når investeringene stopper blir det mindre fart i økonomien, og det gir en negativ spiral, sier Saltvedt.

Kan trekke opp

- Hva kan trekke opp?

— Får vi klarhet i hva som skjer med Hellas og de store økonomiene i eurosonen, vil det dra oppover. EU starter embargoen mot Iran 1. juli (slutter å kjøpe olje fra landet, red.anm.), og det kommer på toppen av at etterspørselen øker mye i tredjekvartal. Hvis møtene med Iran ikke fører til noe, skaper det bekymringer som kan presse prisen opp igjen, sier hun.

Saltvedt peker også på at Saudi-Arabia misliker for lav oljepris, fordi det skaper problemer med å få budsjettene til å gå rundt. For stort fall vil føre til at de vil begynne å stramme inn eksporten. Mange av de andre medlemslandene i oljekartellet OPEC har anmodet om å skru igjen kranene litt. — Hvordan tror du det vil gå?

— Vi har et anslag på rundt 114 dollar pr. fat for året totalt. Mulig det blir litt høyt sånn som det ser ut nå, spesielt hvis uroen trekker ut i tid. Men jeg tror oljeprisen vil stige i tredje kvartal, sier Saltvedt.

Billig olje kan være positivt for Norge

Norge ligger rundt 20. plass på listen over land med store påviste oljereserver, og er verdens 23. største oljeeksportør (andreplass i Europa). Finansminister Sigbjørn Johnsen jobber ut fra et anslag for oljeprisen i 2012 på i gjennomsnitt 650 kroner pr. fat når han snekrer sammen statsbudsjett og revidert nasjonalbudsjett. Men i skrivende stund ligger oljeprisen på rundt 544 kroner pr. fat.

- Hvilke konsekvenser får det for norsk økonomi?

— Norge får mindre inntekter til statskassen og Oljefondet, men det er ikke kritisk for norsk økonomi ennå. Fremdeles er oljeprisen på et nivå vi tåler, og gjennomsnittet for 2012 ligger fortsatt over anslaget på 650 kroner fatet. Faller den mot 80 dollar fatet, vil plutselig oljeprodusentene stoppe en del prosjekter, og det påvirker etter hvert hele oljesektoren slik vi så i 2008 og 2009. Leverandørene til olje- og gassektoren er en svært viktig vekstdriver i norsk økonomi. Hele den kjeden vil rammes hvis oljeprisen faller mye mer, sier Saltvedt. Hun mener imidlertid dagens nivå for oljeprisen også har sine positive sider for oljenasjonen Norge. De gledelige effektene viser seg først og fremst for Norges konkurranseutsatte eksportbedrifter.

— Egentlig er det litt bra for norsk økonomi. Vi får riktignok inn litt mindre til Oljefondet, men blir prisen for høy, blir det verre for våre handelspartnere. Høy oljepris har vært en ekstra barriere for de gjeldstyngede landene. Når oljeprisen er veldig høy holder det kronen litt sterkere, ikke spesielt heldig. Hvis et oljeprisfall kan svekke kronen litt, blir det lettere for konkurranseutsatte eksportbedrifter, spesielt nå når det går så dårlig i utlandet. På lang sikt, også for Norge, er det nok bedre at den er litt lavere, konkluderer hun.