Oljen driver industrien oppover

Oljeindustrien vokser så sterkt at norske bedrifter bygger opp store ingeniørbedrifter i utlandet. De får ikke nok folk i Norge.

AV: carl alfred dahl sigurd bjørnestad

Næringsorganisasjonen Norsk Industri deler norsk industri i tre når de ser innover i 2012:

De som leverer til olje- og gassindustrien
Resten av industrien som klarer å omstille seg til høye kostnader
De som har problemer med det høy kostnadsnivået

Utsiktene for de tre industritypene er svært ulike for årene fremover.

Torsdag formiddag la Norsk industri frem sin konjunkturrapport for 2012.

Stadig flere leverer til oljebransjen

Budskapet er at norsk industri er helt særegen i Europa: Stadig flere lever av å levere til olje- og gassnæringen verden rundt.

Vi regner med at skattekontorene vil skrive ut mange, mange flere skattekort til utlendinger i løpet av det neste året

De som leverer til oljen venter å vokse med 15 prosent i salg hjemme og i utlandet. De har sterke ambisjoner om å øke sysselsettingen i 2012 og årene fremover.

Dette gir et sterkt trykk i etterspørselen etter ingeniører, operatører og annen kvalifisert arbeidskraft. Kommuner og andre offentlige arbeidsgivere sliter med at ingeniørene forlater dem til fordel for mye bedre lønninger i oljerelatert industri. Men selv ikke dette er nok, og bedriftene må jakte i utlandet etter kvalifisert arbeidskraft.

- Det er et skrikende behov etter flere tusen ansatte, allerede i år. Men de får ikke tak i de tusener de trenger. Dermed bygger de seg opp med ingeniørkapasitet i andre land. Så vil man hente inn det man får til av arbeidskraft til Norge, og nøye seg med de man har og satse på skolering av disse, sier Knut E. Sunde, direktør i Norsk Industri.

10.000 i utlandet

Industriens redning er å ta i bruk utenlandsk arbeidskraft.

- Det er slutt på den tiden der det var snakk om et begrenset, norsk arbeidsmarked. Jeg regner med vi er i starten av en sterk høykonjunktur som vil vare i mange år. Vi regner med at skattekontorene vil skrive ut mange, mange flere skattekort til utlendinger i løpet av det neste året, sier administrerende direktør Stein Lier-Hansen i samme organisasjon.

Men norske bedrifter bygger også opp store organisasjoner med ingeniører i utlandet.

- Vi regner med at de 4-5 største bedriftene alene vil sitte med opp mot 10.000 ingeniører i utlandet knyttet til norske prosjekter, sier Lier-Hansen.

Konkurransekraften svekkes

Torsdagens presentasjon var like mye et startskudd for vårens lønnsoppgjør.

Det blir sannsynligvis et oppgjør etter den såkalte frontfagsmodellen, hvor konkurranseutsatte bedrifter forhandler først, og at resten av samfunnet baserer sine forhandlinger basert på resultatet av dette.

Men norske industriarbeidsgivere frykter at oljenæringens kraftige mangel på ingeniører og bedriftenes milliardoverskudd skal presse lønningene ytterligere opp. Det vil ramme de delene av industrien som ikke går så det suser. Konkurransekraften vil svekkes.

- Tidlig på 2000-tallet antok politikerne at oljepengene som går inn i norsk økonomi ville gi en ekstra lønnsvekst på 5-8 prosent. Fasiten er opp mot 20 prosent høyere lønnsvekst enn i sammenlignbare land, sier Sunde.

Ber om hvileskjær i lønnskampen

Arbeidsgiverne i industrien håper nå at arbeidstagerne i Norge nå forstår at det er til det beste for dem selv å ta et hvileskjær i lønnsstigningen.

- Vi har tapt opp mot 20 prosent i tapt konkurransekraft som følge av den høye lønnsveksten. Det er så store forskjeller mellom bedriftene at dette ikke er tiden for sentrale tillegg hvor man skyter med hagle, og ikke vet hvilke bedrifter man treffer med store lønnsløft. Vi trenger et ekstremt stramt sentralt lønnsoppgjør, så får heller forhandlingene gå mer lokalt, hvor man kan tilpasse lønnsveksten til hver enkelt bransje, sier Lier-Hansen.

Han mener moderasjon i lønnsoppgjørene vil være viktig for hele samfunnet, ettersom ansatte i helt andre sektorer vil følge etter, dersom industrilønningene stiger mye.