På gulvet ved kontorpulten sitter ett år gamle Lars og rister på en nøkkelring. At far og administrerende direktør Lasse Ståløy har måttet ta sønnen med på jobben den dagen BT har presset seg til en avtale, er helt i tidsånden.

Slik var det ikke da farfar Olav Ståløy var med å bygge opp et lite verksted i det nedlagte meieriet på Manger. De var to fagarbeidere som flyttet hjem fra Bergen og måtte starte sin egen bedrift for å få seg arbeid.

— I 1969 trodde folk vi ikke var riktig kloke da vi startet husbygging. Man flyttet fra Radøy, ikke til, minnes Ståløy.

Det vesle verkstedet har vokst seg stort med årene. Oljeoppturen de siste årene gir håp for fremtiden.

— Horisonten har aldri vært lysere, sier Olav Ståløy. I 2004 var omsetningen 38 millioner kroner, i 2006 ligger selskapet an til å runde 100 millioner.

Bar stålplater

Gründeren viser oss rundt i de store verkstedhallene ved sjøkanten i Sæbøvågen. Tilgangen til dypvannskai var et være eller ikke være i 1996 da selskapet balanserte på kanten av stupet.

— Hadde vi ikke fått kjøpe dette anlegget, ville toget ha gått. Vi hadde ingen fremtid uten at bedriften kom til sjøen, slår gründeren fast.

Utviklingen fra 1969 til 2006 har vært formidabel. Det kan platearbeideren Gudmund Tufte fortelle. Han er ansatt nummer fire, og har fulgt Ståløy i over 30 år.

— I det gamle meieriet hadde vi en talje, og vi bar stålplatene inn i bygget. Her er vi litt bedre utstyrt, forklarer platearbeideren.

Det skal være visst - Ståløy har nettopp vist oss det nye bore- og freseverket. Det brukes til å maskinere stålstrukturer opp til 20 tonn.

Mongstad ga håp

Det første året drev det lille verkstedet uten nyansettelser. Ved årsskiftet 1973 ble Gudmund Tufte ansatt, sammen med seks andre. Det året var veksten såpass stort at det måtte nye lokaler til.

— Da var Mongstad på gang, og kommunen bygde et 700 kvadratmeter stort kommunalt industrihus på Olsvollstranden, som vi fikk flytte inn i. Vi som startet det hele var to fattige gutter fra Radøy. Hadde ikke kommunen satt opp dette bygget, ville det aldri blitt noe av flyttingen, sier Ståløy.

Etter Mongstad kom til, sto tungt skipsutstyr på ordreblokken, før en ny oljevekst ga åpninger for selskapet. Denne gang på Hanøytangen.

På det meste hadde bedriften rundt 90 mann i arbeid på Hanøytangen.

Til skifteretten

I 1996 var krisen et faktum, dog ikke på grunn av Hanøytangen. Selskapet svei av millioner på å komme i havn med en levering av fergeterminaler i Frederikshavn og Göteborg.

— Jeg måtte selv gå i skifteretten, men vi fikk kjøpe selskapet tilbake av boet.

Bankene var villige til å satse på Ståløy, og han fikk de nødvendige lånene. Betingelsen var at Radøy kommune solgte det nedkjørte Spenncon-anlegget i Sæbøvågen til RadøyGruppen.

Siden 1996 har selskapet hatt en jevn og god utvikling. Bedriften står for reparasjon, ombygging og vedlikehold av skip som driver offshore, reparasjon og vedlikehold av flytende boreplattformer og fabrikasjon av undervannsinstallasjoner.

— Hva er hemmeligheten bak suksessen?

— Du må aldri gi deg, bedriften må ha korte beslutningslinjer og de ansatte må ha stå på-vilje og være allsidig, sier Olav Ståløy.