Les også:

— Situasjonen er kritisk. Internt i næringen slåss man om de dyktigste folkene, mange aktører stjeler medarbeidere fra hverandre.

Slik karakteriser Jan Erik Lystad, leder for Siemens-konsernets subsea-avdeling i Trondheim, forholdene i det som trolig er landets heteste arbeidsmarked akkurat nå. For det koker i oljebransjen for tiden, mye på grunn av flere store funn på havbunnen.

Samtidig arbeides det intenst med å utvikle teknologi som skal øke utvinningsgraden, både på nye og eksisterende funn. Resultatet er et skrikende behov for høyt utdannede fagfolk, både sivilingeniører og ingeniører, forteller Lystad.

Millionlønn

— En masterkandidat fra NTNU kan i vår bransje regne med mellom 550.000 og 600.000 kroner i begynnerlønn, pluss hjemmekontor, fri telefon, etc. Derfra stiger lønnen raskt til 700–800.000 kroner, de beste når millionen etter få år.

For medarbeidere med doktorgrad snakker vi om begynnerlønninger på mellom 800.000 og 900.000 kroner

.

Resultatet er at vi nesten hver eneste dag står på trappen til NTNU og gjør oss lekre for morgendagens kandidater og doktorander, lenge før de er ferdig utdannet.
Jan Erik Lystad i Siemens

Ny æra

1. september åpner Siemens sitt nye forskningssenter i hjertet av teknologimiljøet i Trondheim, omgitt av NTNU og SINTEF. Der skal det om få år arbeide 500 høyt kvalifiserte personer, mange med forskning.

Fra før har selskapet omfattende virksomhet i Midt-Norges hovedstad. Nå trappes den ytterligere opp.

— Vi er på vei inn i en ny æra innen oljeutviklingen som krever spesiell og høy kompetanse. Men dette har ikke de store utdanningsinstitusjonene forutsett. Kapasiteten står ikke på noen måte i forhold til dagens behov, sier Lystad og fortsetter:

- Resultatet er at vi nesten hver eneste dag står på trappen til NTNU og gjør oss lekre for morgendagens kandidater og doktorander, lenge før de er ferdig utdannet. Samtidig henter vi i økende grad inn folk fra utlandet.

Ettertraktet

Stian Juul Søvik (26) kan bekrefte Lystads beskrivelse. Selv ble masterstudenten med teknisk kybernetikk som fagfelt praiet et halvt år før avlagt eksamen. Allerede da hadde han to jobbtilbud på hånden.

- Følte du deg ettertraktet?

— Ja, det gjorde jeg. Men det som avgjorde mitt valg var en kombinasjon av flere forhold; dels å kunne fortsette å bo i Trondheim, dels at jeg får kombinere praktisk utvikling med nærhet til de produktene vi utvikler, samtidig som jeg kan fordype meg i teorien.

Hvilke rolle spilte lønnen?

— Ikke avgjørende. Mitt inntrykk er at variasjonen selskapene imellom ikke er så stor. For meg var det en fordel; jeg kunne konsentrere meg mer om selve jobbinnholdet enn å bruke tid og krefter på hva å finne ut hvem betaler best.

Juul Søvik understreker at han har fått oppfylt sine forventninger etter et halvt år hos Siemens.

— Arbeidsdagen er veldig interessant, slik jeg hadde håpet. Folk jobber hardt og effektivt, til tider ganske mye, men flertallet er ikke altfor stresset og har også andre ting de engasjerer seg i på fritiden.

Prosjektleder frister

Selv ser han for seg en fremtid i bransjen som prosjektleder, fordi det frister å jobbe mer med mennesker – i team. Men han er heller ikke fremmed for å fordype seg i faglige problemstillinger.

- Noe av det fine med Siemens er at du ikke trenger å gå inn i administrasjon for å gjøre karrière. Folk som satser på faglig fordypning og utvikling blir også høyt verdsatt, sier Stian.

— Hva gjør du hvis en konkurrent tilbyr deg jobb med en halv million mer i lønn? –Det høres selvsagt fristende ut. Samtidig trives jeg godt her og ville bedt Siemens om et tilbud før jeg bestemte meg.

Ikke kravstore

- Er dagens unge kandidater kravstore, Lystad?

— De vet hva de er verd og hva de ønsker. Det er vi nødt til å tilpasse oss. Men kravstore? Nei, det synes jeg ikke. Dyktige folk har en egenverdi, og vi må tilpasse våre arbeidsplasser til det de forventer, slik at de trives. Da yter de også mer.