Størsteparten av private investorer som eide gresk gjeld, gikk i begynnelsen av mars med på å redusere sine verdier med drøyt 50 prosent. På den måten blir Hellas' gjeldsbyrde lettere å bære, og sjansen for at landet er i stand til å fortsette å betale ned sin gjeld, er større.

En liten del av de private investorene gikk imot gjeldsslette, men ble for det meste likevel tvunget til å godta dette, takket være ny, gresk lovgivning.

Med jevne mellomrom går slike investorer til sak mot landet som har fått slettet gjelden, og krever sitt utestående tilbakebetalt.

Argentina, som frem til Hellas-kollapsen sto for historiens største gjeldssanering, kjemper fortsatt mot denne typen private investorer i domstoler rundt om i verden.

Statens pensjonsfond utland, populært kalt Oljefondet, var blant investorene som stemte imot sletting av den greske gjelden.

Fondet eide ved årsskiftet greske obligasjoner for omtrent 1,6 milliarder kroner. 94 prosent av dette var statsobligasjoner, 4 prosent var i den greske sentralbanken, mens resten var fordelt på to private banker.

Fondet har imidlertid ingen planer om å gå til rettslige skritt for å kreve inn sitt utestående, opplyser kommunikasjonsrådgiver Øystein Sjølie i en e-post til Aftenposten.

Som Aftenposten skrev i forrige uke, har en gruppe rike, tyske familier gått sammen for å kreve sine investeringer i greske statsobligasjoner tilbakebetalt.

De varsler at de vil gå rettens vei, og forsøke å ta beslag i blant annet greske ambassader for å sikre sine verdier.