— Resultatet gjenspeiler utviklingen i kapitalmarkedene, som i 2011 var preget av store aksjefall og økende usikkerhet rundt statsgjeld i euroområdet. 2011 var preget av mange naturkatastrofer og politisk uro, sier direktør Yngve Slyngstad.

Han presiserer at de er forberedt på at fondets verdier kan svinge betydelig fra år til år.

— 2011 var nok et urolig år internasjonalt. Fondets avkastning var negativt, men er likevel inne i en positiv vekstfase, sier sentralbanksjef Øystein Olsen.

Fondet hadde en markedsverdi på 3312 milliarder kroner ved utgangen av året. Fondet vokste med 271 milliarder i løpet av året. Det er den høyeste tilførselen fra staten siden 2008.

Dårlig aksjeår

Avkastningen på fondets aksjeinvesteringer falt med hele 8,8 prosent i løpet av fjoråret. Dette var i stor grad drevet av kursfall i Europa der fondet hadde halvparten av sine aksjer ved slutten av året.

Fra juni til november kjøpte fondet aksjer for 185 milliarder kroner.

Renteinvesteringene økte med 7 prosent takket være prisoppgang på statsobligasjoner i blant annet USA, Storbritannia og Tyskland.

Fondet reduserte beholdningen av italienske og spanske statsobligasjoner i 2011, og økte investeringene i britiske og amerikanske statsobligasjoner.

Oljefondet hadde sammenlagt en negativ avkastning på -2,5 prosent tilsvarende 86 milliarder kroner.

Dette kommer frem på en pressekonferanse i Norges bank klokken ti torsdag.

Stemte nei til Hellas-avtalen

- Oljefondet stemte nei til restruktureringen av gresk statsgjeld. Blant annet fordi vi mener det er en forskjellsbehandling av investorene og vi er imot innføringen av «collective action clause» som ble gitt tilbakevirkende kraft, sier oljefondets direktør Yngve Slyngstad.

— Vi synes det er en fornuftig klausul men som en langsiktig eier så er forutsigbarhet viktig og derfor er vi imot at det innføres klausuler i ettertid som gis tilbakevirkende kraft.

Han sier begrunnelsen var prinsippiell.

— Hvis en bedrift går konkurs tar alle investorene det samme tapet. I restruktureringen av Hellas så var det noen som fikk fortrinnsrett og det er vi prinsippielt imot. Vi tar utelukkende finansielle beslutninger ut fra vårt langsiktige perpektiv, sier Slyngstad.

Direktøren forventer reaksjoner i etterkant av kunngjørelsen i dag.

Tapte mest på fransk storbank

Fondets største verdifall i et enkeltselskap var den franske banken Société Générale, fulgt av den tyske bilprodusenten Daimler og den britiske banken HSBC Holdings.

Enkeltinvesteringen som bidro mest positivt var Apple, legemiddelprodusenten GlaxoSmithKline og oljeselskapet Exxon Mobile.

Ved utgangen av året var fondet investert med 58,7 prosent i aksjer, 41 prosent i rentepapirer og 0,3 prosent i eiendom.

Andelen av fondet som er eksternt forvaltet har blitt halvert fra 9 prosent til 4,4 prosent.

Forventer lavere avkastning

Sentralbanksjef Øystein Olsen har tidligere i år redusert den forventede avkastningen av Oljefondet med en fjerdedel, eller 35 milliarder kroner.

Årsaken var at lave renter og dårlige tider i finansmarkedene var ventet å gi langt dårligere resultateter for vår kolllektive sparekonto. I sin årstale anbefalte sentralbanksjefen at den såkalte handlingsregelen, som styrer hvor mye av fondets overskudd politikerne kan putte inn i statsbudsjettet, ble redusert fra fire til tre prosest.

—  Med de lave vekstutsiktene vi ser i den vestlige verden, og det lavrentebildet vi ser internasjonalt, er utsiktene til å oppnå fire prosent realavkastning svakere enn de var for ti år siden. Vi har gjentatt regnestykket vi gjorde for ti år siden. Svaret vi får nå er at den antatte langsiktige realavkastningen kan tallfestes til 3 prosent, sa Øystein Olsen til Aftenposten den gang.

Svake tall

Allerede i tredje kvartal i fjor var det klart at det lå an til å bli et svakt år for Oljefondet. Da la Slyngstad frem et tap på 284 milliarder kroner. Nedgang i aksjemarkedene og investeringer i risikabel søreuropeisk statsgjeld bidro til et svakt resultat.

— Det er en utfordrende situasjon for fondet. Statsobligasjoner er ment å være det sikre alternativet, men nå er det blitt en risiko, sa Slyngstad den gang.

Direktør Yngve Slyngstad i Statens pensjonsfond utland presenterte torsdag resultatet for 2011.
SCANPIX/HEIKO JUNGE