Da Oljefondets direktør Yngve Slyngstad la frem fondets resultater i 2011 fredag formiddag, kom det frem at Oljefondet stemte nei til restruktureringen av den greske statsgjelden.

— Blant annet fordi vi mener det er en forskjellsbehandling av investorene og vi er imot innføringen av «collective action clause» som ble gitt tilbakevirkende kraft, sier oljefondets direktør Yngve Slyngstad.

Han viser blant annet til at den europeiske sentralbanken og det europeiske investeringsfondet fikk særegne betingelser. Med andre ord går Oljefondet mot hva EU har kommet frem til at er den beste løsningen.Den historiske gjeldsavtalen ble klar fredag forrige uke. Der gikk kreditorene som sto bak 85,8 prosent av statsobligasjonene med på å nedskrive gjelden.

Over 100 milliarder euro i gresk gjeld ble slettet. Både greske og europeiske banker godkjente avtalen, og blant disse finnes også finansgigantene BNP Paribas og Commerzbank AG.

I følge årsrapporten til NBIM hadde Oljefondet 1,71 milliarder kroner plassert i greske statsobligasjoner ved utgangen av 2011. Hellas skyldte over 1500 milliarder kroner til investorer før avtalen ble godkjent.

Prinsipiell begrunnelse

— Vi synes «collective action clause» er en fornuftig klausul, men som en langsiktig eier så er forutsigbarhet viktig og derfor er vi imot at det innføres klausuler i ettertid som gis tilbakevirkende kraft, sier Slyngstad på pressekonferansen i dag.

Han sier begrunnelsen var prinsippiell.

— Hvis en bedrift går konkurs tar alle investorene det samme tapet. I restruktureringen av Hellas så var det noen som fikk fortrinnsrett og det er vi prinsippielt imot. Vi tar utelukkende finansielle beslutninger ut fra vårt langsiktige perpektiv, sier Slyngstad.

Direktøren sier under pressekonferansen at han forventer reaksjoner i etterkant av kunngjørelsen i dag.

- Kunne bidratt til en uryddig konkurs

— Dette viser i hvertfall at Oljefondet opptrer utifra sine egne prinsipper. Hadde det vært mer politisk ville kanskje Oljefondet godta restruktureringen for å hjelpe Hellas og EU, sier Steinar Juel, sjeføkonom i Nordea, til Aftenposten.no.

- Slik jeg ser det var det to utfall av denne investoravtalen. Enten ble det fremforhandlet en løsning, eller så ble det en ukontrollert konkurs i Hellas. Oljefondet valgte prinsipper som kunne bidratt til en uryddig konkurs, men det ser ut som de var ganske alene om dette.

- De fleste investorene var nok uenig i denne avtalen som man mer eller mindre måtte godta motvillig, sier Olav Chen i Storebrand.
Privat

Analytiker Olav Chen i Storebrand tror de fleste investorene er enige med oljefondet om prinsippene.— De fleste investorene var nok uenig i denne avtalen som man mer eller mindre måtte godta motvillig. En del av usikkerheten i Hellas var nettopp at det ble gjort en avtale om forskjellsbehandling siden den europeiske sentralbanken fikk en annen avtale enn de andre investorene.

To hatter

- Dette er en utmerket illustrasjon på at forvaltningen av oljefondet ikke burde ligge under Norges Bank, og at det burde skilles, sier sjeføkonomi Knut Anton Mork i Handelsbanken.

Han mener at til tross for at Norges Bank ikke er rådgiver i akkurat denne saken, er de likefullt en kollega av de andre sentralbankene. Disse har som hovedoppgave å skape finansiell stabilitet. Oljefondet sitter på den andre siden av bordet som kreditor, og er opptatt av større avkastning.

— Problemet oppstår for sentralbanksjefen, visesentralbanksjefen og styret når de ikke vet hvilken hatt de skal ha på seg. De står i en dobbeltrolle når de skal vurdere pengepolitikken og finansiell stabilitet opp mot avkastning på oljefondet, som de også ledelsen for, sier han.

Mork mener at dette er et eksempel som føyer seg inn i rekken av flere, der det er uheldig at Norges Bank også sitter som eier og forvalter av oljefondet.

— Et annet eksempel er da oljefondet som aksjonær stemte i mot Exxon Mobils forslag om interne miljøregler på generalforsamlingen. Dette var regler som tilsvarer det Statoil er pålagt av den norske stat, sier Mork.

At vi har et etisk råd, vil aldri veie opp for den dobbeltrollen Norges Bank havner i, sier han.

- Bidrar til ledigheten i Europa

— Den norske staten og oljefondet har ødslet bort verdier tilsvarende en tiendedel av et statsbudsjett i fjor. Samtidig stiller finansministeren og hans fondsforvaltere harde krav til at Hellas, Spania og Irland skal innfri sine låneforpliktelser overfor Norge under stadig hardere nedbetalingsvilkår. Oljefondet og norske politiske myndigheter bidrar til svekking av offentlig velferd, en ekstrem fattigdomsutvikling i Sør-Europa og en arbeidsløshet blant ungdom opp mot 40-50 prosent i land som Hellas og Spania, sier Attac-leder Benedikte Pryneid Hansen i en pressemelding.

Attac Norge går inn for en omfattende gjeldsrevisjon for norske utlån og gjeldsinvesteringer både i Europa og landene i sør.

Den greske finansministeren Evangelos Venizelos (til venstre) ble til slutt enige med landets private kreditorer om en avtale som innebærer at store deler av landets private gjeld saneres. Her sammen med statsminister Lucas Papademos.
SCANPIX/AP
Hellas ville ikke fått gjennom noen ny avtale dersom Oljefondet hadde fått viljen sin.
AP Photo/Petros Giannakouris