Handlingsregelen for å bruke oljepenger er lagt i skuffen. Oljefondet er blitt så stort at å bruke 4 prosent hvert år vil få det til å koke over i norsk økonomi.

Statsbudsjettet 2013 er ferdigbehandlet i Regjeringen. Den planlagte bruken av oljepenger er bestemt. Korrektur, trykking og vakthold gjenstår frem til 8. oktober klokken 10.00.

Både Statistisk sentralbyrå (SSB) og Norges Bank spår at Regjeringen vil foreslå å bruke langt mindre enn de 4 prosentene av Oljefondet som er kjernen i handlingsregelen for å bruke oljepenger.

For mye av det gode

4 prosent tilsvarer forventet langsiktig realavkastning av fondet. Slik bruk betyr derfor å bruke avkastningen, samtidig som selve fondet står urørt.

Men dette blir for mye av det gode. 4 prosent av fondet inn på statsbudsjettet og ut i økonomien i dagens gode tider vil få det til å koke over.

- Å bruke 4 prosent av fondet de neste årene vil føre til en kraftig oppgang i etterspørselen i økonomien. Det vil blant annet presse opp lønnsveksten og svekke konkurranseutsatte bedrifter ytterligere. 4 prosent bruk nå betyr at vi har mindre oljepenger å bruke når behovet er større, sier adm. direktør Hans Henrik Scheel i SSB.

I sine siste prognoser skriver SSB:

«Det gjør at det ikke er handlingsregelens 4-prosentbane for forventet avkastning av Statens pensjonsfond utland (Oljefondet, red.anm.) som begrenser finanspolitikken, men et ønske om å unngå en for sterk konjunkturoppgang.»

Titall milliarder mindre

Finansdepartementet la i mai frem nye anslag for fondets størrelse fremover. SSBs prognose til 2015 betyr et underforbruk i forhold til handlingsregelens 4 prosent på rundt 55 milliarder kroner i budsjettet for neste år. Det stiger til et underforbruk på nær 65 milliarder kroner i 2015, alt regnet i faste 2012-kroner.

Til sammenligning:

  • Statens utgifter til drift og investeringer i veier og jernbane er i alt 25 milliarder kroner i år.
  • Det ville kostet 50 milliarder kroner å fjerne alle de særlige avgiftene på biler og bensin.
  • Bevilgningene til sykehusene er drøyt 100 milliarder kroner. SSBs anslag på bruken av oljepenger er avledet av et omfang på offentlige utgifter tilpasset temperaturen i norsk økonomi. Med andre ord: Bruken av oljepenger er tilpasset resten av økonomien. Det er ikke økonomien som tilpasser seg en bruk av oljepenger definert med en gitt prosent av Oljefondet.

Ikke brudd på regel

- Betyr dette at handlingsregelen er død?

- Prinsippene knyttet til handlingsregelen er veldig gode. Ting kan endre seg fort. Å ligge under 4-prosentbanen en periode hvor innskuddene i pensjonsfondet er store, oppfatter jeg ikke som noe brudd på regelen, sier Scheel.

Han sier det ikke er noen grunn til å bekymre seg selv om bruken av oljepenger blir godt under 4 prosent av fondet.

- Om noen år vil de offentlige utgiftene til pensjoner, pleie og omsorg stige sterkt, sier Scheel.

Slakk i økonomien

SSB spår bruk av oljepenger langt under 4 prosent, samtidig som analysene deres viser at Norge er i en lavkonjunktur helt til 2015. Det vil si at økonomien går for mindre enn full maskin. Handlingsregelen kan ut fra dette åpne for å bruke mer enn 4 prosent de nærmeste årene.

Scheel er ikke enig.

- Alle deler ikke vår oppfatning av konjunktursituasjonen, og det er usikkerhet begge veier knyttet til utviklingen fremover. Lavkonjunkturen er etter vår mening ikke dyp, og renten er satt svært lavt, blant annet for å lette presset på konkurranseutsatt virksomhet. Arbeidsmarkedet er relativt stramt, sier han.

Handlingsregelen sier at bruken av oljepenger over tid skal svare til forventet realavkastning av kapitalen i Statens pensjonsfond utland (SPU), anslått til 4 prosent av fondskapitalen. — Fra Finansdepartementets hjemmeside. SPU er det offisielle navnet på Oljefondet.

Og selv om den prosentvise bruken i statsbudsjettet er lav, kan det være mye penger i forhold til størrelsen på økonomien.

- Det er ikke avviket fra 4-prosentregelen som definerer om budsjettet øker farten i økonomien, men utviklingen i pengebruken. Selv ved å bruke «bare» 2,5 prosent av Oljefondet, vil statsbudsjettet bidra til å få opp farten i økonomien, sier han.

Spår bortimot halvering

- Vi regner med at bruken av oljepenger går ned fra 3 prosent av fondet i år til 2,5 prosent fra neste år og frem til 2015, sier adm. direktør Hans Henrik Scheel i SSB. Altså bortimot en halvering i forhold til å bruke 4 prosent.

I sine syv år som finansminister har Sigbjørn Johnsen bare to ganger vært i kontakt med kjernen i handlingsregelen. Første gangen var i finanskriseåret 2009. Verdensøkonomien var inne i sin verste nedtur i fredstid siden 1930-årene. Da brukte han 4,3 prosent av fondet. I 2010 brukte Johnsen nesten 4 prosent.

Alle andre år har han brukt til dels mye mindre. Og slik vil det fortsette, spår både SSB og Norges Bank. Regelen om å bruke 4 prosent av fondet er lagt i skuffen inntil videre.

Lignende toner

Fra Norges Bank er det lignende toner. I den siste pengepolitiske rapporten står det: «Vi legger (...) til grunn at underskuddet blir liggende under fire prosent av fondet gjennom prognoseperioden». Den går til 2015, som hos SSB. «Underskuddet» tilsvarer bruken av oljepenger, og er budsjettets underskudd før oljepengene blir brukt. Oljepengene bringer budsjettunderskuddet opp i null.

Norges Bank viser til retningslinjene for å bruke oljepenger. Der står det at Regjeringen kan holde igjen når det går godt i økonomien. Banken konkluderer nemlig annerledes enn SSB når det gjelder temperaturen i økonomien.

Ifølge bankens analyser er det høy temperatur i økonomien både i år, neste år og 2014. For 2012 legger Norges Bank til grunn at bruken av oljepenger blir 3,5 prosent, mens prosenten ligger litt lavere for de påfølgende årene.

I 2015 er det passe temperatur, i den forstand at samlet faktisk produksjon er lik samlet kapasitet. Men heller ikke med passe temperatur er bruken av oljepenger brakt opp i 4 prosent i bankens prognoser. Til gjengjeld smeller prisveksten endelig inn midt i blinken med 2,5 prosent, spår Norges Bank.