Oljeindustrien i Nord-Norge ansetter nye geologer før de er ferdige med studiene. Antallet geologistudenter ved Universitetet i Tromsø har på ti år økt fra 10 til 200.

Til høsten blir det tatt opp ca. 50 nye, mange med adresse sør for Trondheim.

Samtidig opplever universitetet sterk økning i andre realfag, og studier som er tilknyttet olje, gass, mineraler og næringsmiddelindustrien.

Alle våre geologistudenter har jobb i oljeindustrien før de er ferdig utdannet

Mens landets ingeniørstudier generelt opplevde 25 prosent økning i søkermassen, fikk studiet for automasjonsteknikk i Tromsø 111 prosent økning, prosess— og gassteknologi fikk 167 prosent flere, nautikk fikk 89 prosent flere og studiet sikkerhet og miljø fikk 37 prosent økning.

– Alle våre geologistudenter har jobb i oljeindustrien før de er ferdig utdannet. Oljeselskapene følger oss tett, nå ser vi at mineralnæringen gjør det samme, sier kontorsjef Stig Holtedal ved Institutt for geologi.

Han finner sine studenter igjen i toppstillinger i de fleste oljeselskapene. Spesielt selskaper med nordnorsk tilknytning trekker ungdom som er utdannet i nord.

– Det er lett å rekruttere studenter. De som kommer hit er motiverte, og vet hva de vil. Frafallet er minimalt, og alle gjennomfører på planlagt tid, sier Holtedal.

Attraktivt

Rektor Jarle Aarbakke ved Universitetet i Tromsø ser med glede at de utdanner stadig flere fra Sør-Norge, og at både studiene og næringene i nord ser ut til å lokke.

– Vi befester vår rolle som et attraktivt universitet for unge talenter fra hele landet, sier Aarbakke.Ved årets opptak var det 19 prosent flere som søkte seg til Tromsø enn året før. Fra 2010 til -11 økte andelen søringer blant studentene med nesten 11 prosent, andelen fra Nord-Norge økte omtrent ikke.

– Vårt universitet samarbeider tett med industri— og næringsliv her nord, og er opptatt av å produsere de fagfolk som behøves, sier Aarbakke, som har satt seg som mål at universitetet han leder skal løse ingeniørmangelen i nord.

Han påpeker at ting skjer veldig raskt. I fjor høst ble det kjent at Aker Solutions vil etablere seg i Tromsø, og trenger 300 nye ingeniører. Nå vil Statoil satse tyngre i Harstad, og vil blant annet trenge geologer.

Flere gruveselskap er i ferd med å vedta utbygging av blant annet gull- og kobbergruver, også disse vil støvsuge markedet for fagfolk.

Snøhvitanlegget i Hammerfest etterspør også driftsfolk til gassfabrikken. De lokale oljeselskapene Front Explorations og North Energi har allerede ansatt mange med bakgrunn fra Universitetet i Tromsø.

Nylig åpnet man for at søkere med fagbrev kunne begynne direkte på ingeniørstudiet. Da Statoil-sjef Helge Lund for noen uker siden besøkte Tromsø, uttrykte han stor tilfredshet over tilbudene til utdannelse.

– Denne typen utdannelse vil bli et viktig bidrag til nyrekrutteringen, sier han.

Jobbtilbud

24 år gamle Julie Heggedal Velle fra Sykkylven er masterstudent ved Universitetet i Tromsø, og er om en måned ferdig utdannet innen arktisk geologi.

– Dette er kunnskap som oljeindustrien trenger. Jeg vurderer nå konkrete jobber i oljebransjen, eller om jeg vil fortsette som forsker, sier hun.

28 år gamle Jan Kristoffer Landro fra Hardanger har akkurat startet geologistudiet, og er glad for valget.

– Her er små klasser, god kontakt mellom foreleser og studenter og et godt læremiljø, sier han.

Landro regner med å bruke sin geologkompetanse innen klimaforskning eller noe grønt.

– Må levere

Høyres utdanningspolitiske talskvinne Elisabeth Aspaker mener det er viktig at universitetene snur seg raskt etter behov. Akkurat nå er det viktig at høyere utdanning i nord kjenner sin besøkstid.

– Man må ikke stivne i gamle fag, og må ikke sette seg selv på sidelinjen. Det er også viktig at man allerede i videregående skole kan spesialisere seg innen blant annet geologi, ingeniørfag og realfag, sier hun.

– Vi ønsker relevante, robuste og attraktive utdanningsmiljøer som gjør at også ungdom fra Sør-Norge søker seg nordover, sier Elisabeth Aspaker.