— Fra vi inngikk avtalen og til vi overtok bygget 16. mars 2007, økte vi husleien til leietakerne. Vi gjennomførte også tiltak for å få en mer effektiv utnyttelse av arealene. Begge deler medførte en klar verdiøkning, sier Jakobsen.

Hensikten var å oppnå en rask gevinst ved videresalg. Ifølge Nordnes og Jacobsen meldte det seg straks kjøpere som var interessert i å by 55 millioner kroner på eiendommen.

  • For min andel ville det gitt en gevinst på rundt fire millioner kroner, sier Jacobsen.

Men så ble de kontaktet av DnB NOR Eiendoms megler.

— Megleren presenterte oss da for Gjert, Tommy og Mats Røssland, som sa seg villig til å betale 65 millioner for Tennis Paradis. Min andel av fortjenesten økte da til mellom fem og syv millioner kroner.

Men det skulle vise seg bare å være luft. Kjøpet ble aldri oppgjort.

— Og i ettertid har vi fått bekreftet at megler aldri sjekket finansieringen, sier Jakobsen.

Heller ikke er det funnet ny kjøper, og verdien av tennisanlegget er sunket dramatisk. Jakobsen har måttet overlate alt til Nordnes, men sitter likevel igjen med millionlån til DnB NOR som han opptok i forbindelse med kjøpet.

DnB NOR Eiendom på sin side sitter derimot igjen med provisjoner fra hvert salg, her som i en rekke andre lignende tilfeller.

Det som går igjen som metode er gjentatte salg av samme eiendom i løpet av svært kort tid. Som oftest brukes det da såkalte in blanco-skjøte. Da tinglyses ikke skjøtet, og man sparer 2,5 prosent i dokumentavgift til staten. For senere kjøpere blir det da umulig å følge den siste historikken, hvem som har vært de sist eierne og til hvilke priser de har kjøpt.