Sentrale økonomer ber Regjeringen dempe oljeinvesteringene. Den voldsomme veksten fører til at lønnspresset i økonomien blir for stort.

- Selvfølgelig. Staten har alle muligheter til å styre oljeinvesteringene, sier oljeprofessor Øystein Noreng ved Handelshøyskolen BI.

Oljeinvesteringene setter nye rekorder hvert år, og mer skal det blir. Norges Bank spår at investeringene øker med en tredjedel fra i fjor til 2015, regnet i volum. Aftenposten skrev i går om de vel 25 norske verftene som har en ordremasse på rundt 90 skip til 37 milliarder kroner. De aller fleste skal betjene oljeriggene.

Norsk oljeindustri er inne i en historisk topp, med ordrebøker som er i ferd med å sprekke. Da trengs det mange sivilingeniører og sveisere som kan få tingene unna.

Spørsmålet blir om oljeindustrien og betalingsvillige oljeselskaper i fellesskap driver opp lønningene til et nivå som slår ut for mye annet næringsliv. På lang sikt kan dermed Norge stå igjen med for lite industri og annet næringsliv til å finansiere importen.

- Det bør tas grep overfor oljeindustrien for å dempe investeringene. Sammen med den øvrige etterspørselen fra oljevirksomheten, skaper de høye og stigende investeringene et voldsomt press på lønnsveksten, sier sjeføkonom Roger Bjørnstad i konsulentselskapet Pöyry. Han har tidligere jobbet mange år med lønnsforskning i Statistisk sentralbyrå (SSB).

Bjørnstad har sett på tallene for oljenæringen. Han mener de viser at Norges oljeformue lekker ut i økte lønninger i stedet for å havne i Oljefondet med evig avkastning til felles beste. Det er ikke bare ansatte i oljeselskapene og leverandørindustrien som får oljepengene. Siden leverandørindustrien i stor grad er frontfaget, og setter normen for de andre lønnsoppgjørene, tilfaller oljeformuen nær sagt alle.

- Vi kan ikke fortsette å finansiere lønnsveksten ved å tappe oljeformuen. Blant annet kan utbyggingen av nye felt utsettes for å dempe lønnspresset i oljeindustrien og smitten på resten av økonomien, sier Bjørnstad.

Økende lønnsvekst

Som en del av en norsk økonomi med rekordhøye oljeinvesteringer spår Norges Bank at den relativt høye lønnsveksten vil stige fra 4 prosent i år til 4,5 prosent i 2014 og 2015. Ute i Europa er det lønnskutt som gjelder i mange land. SSB spår også stigende lønnsvekst til 2015, men svakere enn Norges Bank.

Noreng, professor ved Handelshøyskolen BI, mener også at staten har mulighet til å dra i bremsene, slik at investeringene blir lavere, dersom dette er politisk ønskelig.

- Regjeringen kan sette en samlet ramme for oljeinvesteringer. Tidligere hadde vi en køordning for investeringer i Nordsjøen. Den kan vi gjeninnføre. De mest lønnsomme prosjektene bør komme først i køen, sier han.

Han mener begrensningen alternativt kan skje ved at staten gjennom heleide Petoro AS bruker sin makt som deleier i næringen. Petoro forvalter statens direkte eierskap til en tredjedel av olje— og gassreservene.

Vil ha køordning

Forsker Ådne Cappelen i SSB er har analysert norsk økonomi omtrent like lenge som Norge har utvunnet olje.

- Jeg synes det er verdt å prøve å dempe den videre veksten i investeringene. Det er høyt press og høy lønnsvekst i økonomien. Hensynet til et variert og konkurransedyktig næringsliv utover oljenæringene bør tilsi at vi prøver å dempe veksten i oljeinvesteringene, sier han.

Som Noreng ser han for seg en køordning for prosjektene, der noen må vente.

- Dette må gjøres tidlig i prosjektfasen. Det må gjøres slik at de langsiktige rammebetingelsene for utbyggerne fremstår som rimelige. Dette er uansett et grovt virkemiddel, men spørsmålet er om det skal være full guffe hele veien, sier han.

Cappelen er bekymret for at lønnspress og kamp om arbeidskraften går ut over andre investeringer i næringslivet og offentlig sektor.

- Andre prosjekter blir dyrere. Det er enighet om at det er behov for å investere mer i for eksempel veier og jernbane. Men vi risikerer at høye og sterkt stigende oljeinvesteringer fortrenger andre investeringer. Dette virker ikke som en god fordeling av investeringene, sier han.