Riksadvokaten fikk mandag saken mot to tidligere stortingsrepresentanter, som har vært mistenkt for trygdebedrageri, til påtalemessig vurdering.

De to er Anders Talleraas (H) og Magnus Stangeland (Sp) mens den tredje som har vært under vurdering av Økokrim, Thor-Eirik Gulbrandsen (Ap) har fått saken henlagt av Økokrim.

– Jeg kan bekrefte at vi fikk saken i dag, men vil ikke kommentere den utover det. Vi skal bruke rundt fire uker på en forsvarlig påtalemessig vurdering. Da først blir saken offentlig, sier statsadvokat Runar Torgersen ved Riksadvokatembetet til NTB.

Økokrim tier

— Økokrim har oversendt saken til Riksadvokaten, bekrefter førstestatsadvokat Elisabeth Roscher til NTB, men hun vil ikke opplyse om de to har vært siktet eller om Økokrim har fremmet forslag til tiltale.

— Vi har etter Riksadvokatens ønske fulgt et punkt i påtaleinstruksen som sier at saker av særlig stor allmenn interesse skal avgjøres av Riksadvokaten, sier hun.

Mistanken har vært vurdert opp mot straffelovens paragraf 271 om grovt bedrageri, bekrefter statsadvokaten, men hun fastholder at Økokrim ikke vil opplyse om det har foreligget formell siktelse mot de to.

På spørsmål om det er vanlig at trygdebedrageri blir vurdert av Riksadvokaten, sier Roscher at saken som involverte både tidligere statsråder og stortingsrepresentanter, er så spesiell at Riksadvokaten fant det naturlig at det høyeste påtaleembetet avgjorde den.

- Er uskyldige

Magnus Stangeland sier til NRK at han ikke vil kommentere saken før Riksadvokaten har avgjort om det skal reises tiltale. Han fastholder at han stiller seg helt uforstående til anklagene om trygdebedrageri.

Det samme gjør Anders Talleraas som gjennom sin advokat sier at han er overrasket. Advokaten føyer til at hans klient er fornøyd med at saken nå går mot en avgjørelse.

Og det er ikke åpenbart at Riksadvokaten vurderer en slik sak på samme måte som Økokrim. Et signal om en annen vurdering er at Riksadvokaten selv har krevd at han skal avgjøre påtalespørsmålet.

I en straffesak om grovt bedrageri vil aktoratet måtte bevise både objektiv og subjektiv skyld hos de tiltalte. Spesielt det siste er krevende fordi påtalemyndigheten må bevise at de to har handlet forsettlig og ikke slik de selv sier «i god tro».

Riksrevisjonen høstet kritikk

I august 2008 ble det kjent at Riksrevisjonen i en rapport til Stortinget konkluderte med at seks tidligere stortingsrepresentanter skulle ha fått urettmessig utbetalt til sammen rundt 5,7 millioner kroner i tidligpensjon.

Riksrevisjonens anklager førte til at et ekspertutvalg fikk i oppdrag å gransket pensjonsordningen på Stortinget.

Ekspertutvalget renvasket alle unntatt de tre som Økokrim nå har vurdert Utvalget kritiserte også Riksrevisjonen for at navnet på flere stortingsrepresentanter uten grunn var trukket frem for offentligheten.