Ferske tall viser at hvitsnippkriminalitetsjegerne i Økokrim etterforsket 28 saker i 2011. Det vanlige de siste årene har vært et 40-talls saker, men trenden har vært nedadgående. I fjor ble det et skikkelig stup, og tallet for 2011 er rekordlavt.

— Kompliserte saker

— Det ligger i Økokrim-sjela at vi tar de store, alvorlige og kompliserte sakene. Da er det naturlig at tallene varierer litt fra år til år, sier Økokrim-sjef Trond-Eirik Schea.

Han innrømmer at han ikke fant plass til alle sakene han helst skulle ha tatt inn i fjor.

- De aller fleste sakene etterforskes i politidistriktenes økoteam, men det gir ikke noen god følelse de gangene vi må si nei til skikkelig store saker.

Han beskriver Økokrim-året 2011 som hektisk, med mange dager i retten, og mye etterforskning både i Norge og i utlandet.

— Vi synes vi har oppnådd mye av de resultatene vi strekker oss etter. Og vi har oppnådd de målene som er satt for oss.

Økokrim flere ganger blitt kritisert for å ta for få saker. Sjefen skulle gjerne tatt flere, men mener det ikke bare er antallet det kommer an på.

Allmennprevensjon

— Det vi forsøker å bidra til, er allmennprevensjon. Vi skal få folk til å velge ikke å begå lovbrudd, fordi de hører om andre som ble tatt. Da handler det om ikke bare antallet, men også hvilke typer saker vi tar inn. Heller ikke i 2012 kommer vi til å kunne ta inn alt vi ønsker, men vi har blitt mer bevisste på utvelgelsen av sakene.

- Hvor fornøyd er du med den langsiktige utviklingen?

— Den dagen jeg er helt tilfreds, bør noen finne en annen Økokrim-sjef. Det er en del å bli bedre på når det gjelder myndighetenes helhetlige innsats mot økonomisk kriminalitet, men de menneskelige ressursene, den arbeidsmetodikken og den profesjonaliteten vi har i dag er noe helt annet og veldig mye bedre enn for 10 år siden.

Schea legger til at dessverre har også de som begår kriminaliteten blitt mer avanserte.

Økokrim fikk 25 personer straffet i fjor, og oppgir en domfellelsesprosent på 86, målet er 90 prosent.

— Vi er fornøyd med at veldig få personer går ut av en rettsprosess uten å bli straffet, men vi skulle selvsagt gjerne tatt flere, selv om det også er viktig at det er de rette typene lovbrudd og de rette personene som har fått disse dommene, sier Schea.

Mange avsløres aldri

Alle eksperter på økonomisk kriminalitet er enige om at en stor andel av hvitsnippforbryterne aldri avsløres. Derfor er Økokrim-sjefen forsiktig med å fastslå om flere eller færre blir tatt nå enn før.

— Når vi ser på trendene, ser vi at dette varierer mellom ulike lovbruddstyper. Kanskje flere av skattelovbruddene tas nå enn før, mens det er annerledes med korrupsjon, på tross av at det kommer langt flere korrupsjonssaker nå enn for bare få år siden.

I fjor tok Økokrim inn over 85 millioner kroner i erstatninger, bøter og inndragninger. Det langt høyere enn normalt.

— Det er viktig at kriminalitet ikke skal lønne seg, derfor må fortjenesten fratas lovbryteren. Det er et mantra hos oss, sier Schea, og legger til:

— Det har vært år hvor Økokrim har gått med overskudd, hvis du ser på hvor mye penger vi har fått inn til statskassen. Men det er viktigere at vi verner viktige verdier i samfunnet, slik at borgerne har tillit til systemet. Derfor er det innbringende å bruke penger på oss, sier Schea.

Bare gammel moro fremover

Mange av sakene som Økokrim skal jobbe med i år og årene fremover er det Økokrim-sjefen kaller «gammel moro.»

Grunnen er at en avgjørelse i Høyesterett har slått fast at lagmannsretten må begrunne avslagene skriftlig når de siler bort ankesaker. Avgjørelsen kom etter påtrykk fra en FN-komité, og den får store konsekvenser for avsluttede Økokrim-saker fordi den også virker tilbake i tid.

Ressurssterke kriminelle

Økokrim har nemlig mange ankesaker. Hvitsnippkriminelle er ofte ressurssterke mennesker, og de stiller gjerne med et kobbel av advokater, og stadig oftere også med egne medierådgivere.

— Det ankes hele veien, det gjør at dette blir et tungt system, og at vi bruker mye tid på hver sak også etter fellende dom.

Nå har mange av de tidligere hvitsnippdømte krevd gjenåpning av sine saker, og i påvente av ny rettsrunde har de krav på å slippe fri fra soning.

— Økokrim er for menneskerettigheter og rettssikkerhet. Men denne vendingen har skapt noen ekstra utfordringer for oss, og det vil prege virksomheten vår dette året, sier Schea.

Seks gamle saker tas opp igjen

Han forteller at det så langt er avklart at seks stykker skal gjennom en ny runde i lagmannsretten, og at det kan bli flere.

— Dette er personer som ble domfelt i tingrettene tidligere på 2000-tallet. Så anket de, og lagmannsrettene avviste ankene fordi de fant det klart at de ikke ville føre fram. Nå skal vi tilbake til lagmannsrettene igjen.

- Betyr denne «gamle moroa» at det blir gode tider for den som vil snylte staten, hvitvaske penger, bedra eller drive korrupsjon?

— Disse gamle sakene går utover vår kapasitet til å ta inn nye saker i en periode. Men husk at de aller fleste sakene håndteres i politidistriktene. Og jeg tror ikke folk opplever risikoen for å bli oppdaget som marginal. Det bør de heller ikke, sier Økokrim-sjefen.

FS00016313.jpg