Det har NHH-professor Terje Hansen beregnet.

— For en lærer med gjennomsnittslønn snakker vi da om en fordel som tilsvarer en lønnsøkning på drøye 55.000 kroner i året, sier Terje Hansen, som er ekspert på skatt og personlig økonomi.

Han tror at en rekke arbeidstakere heller ville tatt ut pengene i mer lønn nå, og heller ha en pensjon som er lik privat sektor, hvis de kunne velge.

Professoren tror ikke folk flest aner kostnadene på de skattefrie frynsegodene knyttet til pensjon. Med samme innskuddspensjon som i privat sektor, kunne de offentlige ansatte fått en lønnsøkning på rundt 12 prosent uten at det hadde kostet stat og kommune noe mer.

En kartlegging av pensjonskostnadene, som rådgivingsselskapet Deloitte gjorde for arbeidsgiverforeningen Spekter og Norsk Industri i 2010, støtter Hansens konklusjon. For virksomhetene som var med i denne kartleggingen var pensjonskostnadene ved å ha ytelsespensjon i gjennomsnitt 11 prosentpoeng høyere dette året, sammenlignet med virksomhetene med innskuddspensjon.

Koster 16 prosent oppå lønn

Kommunalt ansatte har en såkalt ytelsespensjon som gir 66 prosent av lønnen i årlig pensjon livet ut. Ifølge sjeføkonom Per Richard Johansen i KS og direktør Roy Halvorsen i KLP, koster dette kommunene rundt 16 prosent på toppen av de årlige lønnsbudsjettene.

Innskuddspensjonene i det private, koster arbeidsgiverne bare mellom to og seks prosent av lønnen til den enkelte. Innskuddspensjon sikrer deg ikke en fast andel av lønn. Pensjonen avhenger av hvor mye arbeidsgiver har betalt inn og hvordan disse midlene har kastet av seg i markedet.

Halvparten av alle med innskuddspensjon har bare minimumsordningen på to prosent av lønn, men gjennomsnittet ligger sannsynligvis på fire prosent, mener Hansen. Altså 12 prosentpoeng under kostnaden i offentlig sektor.

Lav avkastning

Forskjellene på pensjonene til privat og offentlig ansatte er sterkt økende, og skyldes flere forhold.

— For det første har avkastningen på innestående pensjonsmidler falt, sier Per Richard Johansen. Det betyr mindre i pensjon til alle private med innskuddsordninger. For de offentlig ansatte med ytelsesordninger betyr det ingenting. Der er det arbeidsgiverne, og i realiteten skattebetalerne som tar regningen.- For det andre har levealderen økt, slik at de avsatte midlene skal dekke flere år med pensjon for den enkelte. Det slår også ut i høyere kostnader for stat og kommune med ytelsesordninger. Den årlige pensjonspremien for disse gruppene går derfor opp, sier Johansen.

Private har ikke råd

Konsekvensen av dette er at knapt noen private arbeidsgivere lenger tegner nye ytelsesbaserte tjenestepensjoner. Det blir altfor dyrt i dårlige tider for arbeidsgivere å garantere en pensjon på 66 prosent av inntekten siste året i arbeid, slik man gjør i det offentlige. Derfor foregår det en utskifting mot såkalte innskuddsordninger blant de fleste private bedrifter. Mange steder må alle nyansatte over på innskuddspensjon, mens den eksisterende staben, eller bare de eldste av dem, får fortsette med ytelsespensjon.

— Snart får vi et nytt regelverk som i praksis trolig vil avskaffe ytelsespensjonene i privat sektor. Skal man få til en tilsvarende overgang i det offentlige, vil det være et rent forhandlingsspørsmål, som må løses i forbindelse med lønnsoppgjørene, sier administrerende direktør Jørund Vandvik i Nordea Liv.Pensjon har ikke vært noe tema under årets lønnsforhandlinger, men kan fort bli det i årene fremover.

Enorme forskjeller

Dårlige tider med lave renter og svak avkastning slår inn i alle pensjonsordninger. I privat sektor med innskuddsordninger, er det de ansatte som betaler prisen gjennom lavere pensjoner. I offentlig sektor er det arbeidsgiver, eller alle skattebetalerne som må betale prisen, gjennom høyere premieinnbetalinger.

Ifølge kartleggingen til Deloitte utgjorde pensjonskostnadene til de ansatte ved Oslo universitetssykehus 25,8 prosent av lønnsinntekten i 2010, mens Norsk Jernstøperi med sin innskuddsordning betalte 2,25 prosent av lønnsinntekten i pensjon for sine ansatte. Dette kan variere nokså ekstremt mellom ulike grupper og fra år til år.

Er en del av totallønnen

Terje Hansen har samlet data fra kommunesektoren som er i tråd med tidligere nevnte beregninger fra KS og KLP. Tallene bekrefter at kommunesektoren budsjetterer med fremtidige pensjonskostnader for kommunene på vel 16 prosent av den enkeltes lønn.

— Prosentsatsen vil imidlertid være høyere for en overlege med 900.000 kroner i lønn enn for en hjelpepleier med 350.000 i lønn, sier professoren.

— Men både hjelpepleieren og overlegen har et betydelig skattefritt frynsegode sammenlignet med ansatte i privat sektor med innskuddspensjoner. De privatansatte må også bære all risikoen for sine fremtidige pensjonsutbetalinger, mens skattebetalerne sikrer tjenestepensjonene til de offentlig ansatte. De skattefrie frynsegodene til offentlige ansatte er så betydelige at de bør tas hensyn til under lønnsforhandlingene i offentlig sektor, sier Hansen.

Tjent med å holde kjeft: Både streikende i offentlig virksomhet og toppolitikere i regjering og Storting, har en felles egeninteresse av å holde kjefte om hvor mye de offentlige pensjonene egentlig er verdt, sier NHH-professor Terje Hansen.
PAUL SIGVE AMUNDSEN