Ved nyttår slår det såkalte skattestupet (fiscal cliff) inn i USA. Dette er en del av et økonomisk forlik fra 2011. Dersom en ikke enes om nytt forlik før årsskiftet, vil skattelettelser for alle bli faset ut, og det vil gjennomføres en rekke budsjettkutt. Alt vil tilsammen ha en budsjettmessig virkning på 600 milliarder dollar. Blant annet innebærer dette kutt i forsvarsbudsjettet.

Frontene har vært fastlåst.

Demokratene vil ikke videreføre skattekuttene for de rikeste. Republikanerne vil i utgangspunktet ikke ha skatteøkninger for noen.

Republikanerne har hittil klart å presse frem skattelettelse også for de rikeste, men nå kan valget ha ført noen på andre tanker.

I de siste dagene har minst tre amerikanske republikanske senatorer, Lindsey Graham, Saxby Chambliss og Bob Corker, sagt at de mener det må økte inntekter til for å balansere USAs budsjett. Samme signaler er kommet fra et republikansk medlem av Representantenes hus, Peter King.

Det gir håp om kompromiss.

Forverret krise

Om Kongressen og presidenten ikke blir enige, vil skatteøkningen og kuttene kunne sende USA ut i en forverret økonomisk krise, har eksperter hevdet.

Grunnen er at kuttene og skatteøkninger for alle vil bremse den økonomiske veksten som er svak nok fra før.

Signaler tyder på at republikanere kan bryte ut av de lenkene som høyresiden i partiet har brukt for å kjede dem til løfter om aldri å øke skatter.

Et flertall i Representantenes hus har undertegnet en erklæring laget av Grover Norquist i organisasjonen Americans for Tax Reform. Der lover de aldri å øke skattene eller statens inntekter. Dermed skulle en skatteøkning være umulig.

Slike løfter har bidratt til å gjøre den amerikanske kongressen uregjerlig og det amerikanske skattesystemet uhåndterlig. Til og med det å tette smutthull er det vanskelig å få flertall for, fordi det skal kombineres med tilsvarende skattekutt.

Selv om en håndfull svaler ikke gjør en sommer, tolkes de nye signalene som at det er noe som skjer i Det republikanske partis selvransakelse etter valgnederlaget.

Norquist sier på sin side til The Washington Post at han ikke frykter en masseflukt fra løftet om ikke å øke skattene.

Høyresiden bjeffer

Høyresiden, ikke minst Tea Party-bevegelsen, har vært tydelige i sin kritikk: «Å kalle Chambliss en idiot er en fornærmelse mot folk med lav intelligens», skrev Tea Party-bloggeren Judson Phillips etter at senatoren varslet at han kan tenke seg å bryte skatteløftet.

Dette var en av de mer diplomatiske betegnelsene.

Mange republikanerne ser at partiets høyreside med dets absolutte krav gjorde deres kandidater mindre valgbare. Drømmen om å ta Senatet endte med mageplask takket være de håpløse kandidatene som ble heiet frem med Tea Party-støtte.

Men det er ikke alene saken.

Mer skatt — ja takk

Årets valg handlet ikke minst om skatt. Obama drev en aktiv valgkamp for å øke skatter for de rikeste. Og han vant klart.

Valgdagsmålinger viste at det er flertall for skatteøkninger, selv om mange nok mener at det helst bør ramme andre og ikke dem selv.

I en fersk meningsmåling gjort for CNN, slår syv av ti fast at de håper at politikerne i Washington klarer å inngå et kompromiss.

Dette styrker Obamas sjanser til å få det til, og denne uken starter de reelle forhandlingene i Washington. Han drar nå på turné for å selge sin skattepolitikk til folket. Presidenten vil utnytte den styringsfarten han fikk ved valget og opprettholde et folkelig press mot politikerne på Capitol Hill. På denne måten minner han mange i Kongressen om at det bare er to år til neste valg.

Garantiene republikanerne i nominasjonsprosessene ga til grupper som den til Norquist, fremstår nå som en hemsko for å få noe gjort. Velgerne krever handling og det haster.

Mye igjen

Hvordan et nytt kompromiss eventuelt vil se ut, vet ingen i dag. Én mulighet er at demokratene og presidenten hever grensen for dem som slipper økt skatt. Obama og demokratenes forslag er at velstående amerikanere, det er enkeltpersoner med inntekt over 200 000 dollar og familier med 250 000 dollar, får økt skatt.

Men uansett om staten får noe økte inntekter, må det kuttes i utgiftene om budsjettunderskuddet skal reduseres.

Det betyr upopulære tiltak som for eksempel å redusere helse og sosialutgifter eller utgifter til Forsvaret, virkelig tunge poster i det amerikanske statsbudsjettet.

Akkurat nå er oppmerksomheten rundt republikanerne og skatt stor, men om republikanerne åpner for skatteøkninger, vil de glødende kullene havne i fanget på demokratene. De må da komme opp med hva de har å legge i potten av kutt. Dette kan komme til å bli en meget smertefull prosess hos demokratene. Og den kommer til å kreve Obamas evne til å bende på plass egne partifeller.