De to rivalene møttes uventet i 50 minutter i Det hvite hus torsdag ettermiddag for å drøfte hvordan de skal avverge at USA går utfor det såkalte budsjettstupet med automatiske dype budsjettkutt og skatteøkninger samtidig ved nyttår.

Obama sa etter møtet at kommunikasjonslinjene mellom de to partene fortsatt er åpne. Han sa han har gode forhåpninger om en avtale, og at det ikke burde være vanskelig.

Økende frustrasjon

Frustrasjonen har de siste dagene steget i begge partier på grunn av den fastlåste situasjonen forhandlingene befinner seg i, bare tre uker før USA kan bli kastet ut i en ny resesjon om det ikke oppnås enighet om en avtale.

Tidligere torsdag sa Obama til CBS at han er villig til å godta langt flere kutt i utgiftene, men at slike kutt må kombineres med økte skatteinntekter.

Boehner på sin side kritiserte Obama for å sette arbeidsplasser og økonomisk framgang i spill ved å insistere på at de rikeste 2 prosent i USA betaler mer skatt.

Talsmann for Det hvite hus, Jay Carney, svarte Boehner med å gjøre det klart at kravet om høyere skatt på de rike ligger fast, og at det ikke har vært noen innrømmelser å spore hos Republikanerne under forhandlingene.

Republikanerne vil redusere USAs gapende budsjettunderskudd utelukkende ved hjelp av dype kutt i alle budsjettposter utenom forsvaret, mens Demokratene mener det ikke er mulig å oppnå kutt som monner, uten å øke skatten på de rike.

Flere meningsmålinger den siste tiden tyder på at amerikanerne i økende grad slutter opp om Demokratenes syn.

Ifølge en måling er tre firedeler av velgerne, inkludert 61 prosent av republikanerne, enige i å øke skatten på de rikeste, mens en annen måling viser at tilliten til Obama stiger og at 55 prosent nå mener han gjør en god jobb.

Ingen sammenheng

Demokratene fryder seg også over en ny, oppdatert rapport fra Kongressens forskningstjeneste (CRS) som antyder at det ikke fins noen klar sammenheng mellom høyere skatt på de rike og økonomisk vekst.

Dermed undergraver CRS selve det ideologiske hovedargumentet til Republikanerne for å gå imot skatteøkninger for de velstående.

CRS trakk sin første rapport om temaet tilbake etter klager fra Republikanerne over metodebruk og konklusjonen.

Deretter ble det utarbeidet en revidert versjon som kommer til samme konklusjon som den første.

Rapportens analyse av skattesatser og vekst over de siste 65 årene viser at «en reduksjon av de høyeste satsene har lite sammenheng med sparing, investering eller produktivitetsvekst».

Konklusjonen er at «en skatteøkning begrenset til de rikeste ville ha minimal virkning på den økonomiske veksten».