Mange, svært mange, av oss har hørt irsk-georgiske Katie Meluas vakre sang: "Det er ni millioner sykler i Beijing. Det er faktum, du kan ikke benekte det." Vel. Tallet kan diskuteres, nå som bilistene har begynt å fortrenge syklistene, også i den kinesiske hovedstaden. Men, la gå.Få, svært få, av oss har hørt om EUs Almenne Preferansesystem (GSP). Det trådte i kraft 1. januar 2011. Men det har kinesiske sykkelfabrikanter. Det nye regelverket er egentlig en oppmykning av importrestriksjoner. Produsenter i mange land (heretter kalt GSP-landene) får ikke lenger toll lagt på varene sine i EU. Blant landene er "fremvoksende økonomier" som Kambodsja, Bangladesh, Vietnam og Indonesa. Blant varene er sykler. Problemet er bare at Kina ikke er et GSP-land. Helt siden 1993 har EU lagt toll på kinesiske sykler.

Krangel

Dermed har man gående en diskusjon som går vår hjemlige krangel om sykkelveier eller mange syklisters kreative egenfortolkning av trafikkreglene, en høy gang.

Det er forøvrig ikke bare sykler, men også kinesiske varer som aluminiumsfolie, stålbeslag, keramiske fliser og strykebrett, som EU nå gransker. Alle disse varene er tollbelagt fordi Unionen mener kineserne dumper dem i Europa til priser som ingen europeisk fabrikant kan konkurrere med. Kineserne benekter det.

De europeiske sykkelfabrikantene gir seg ikke. I mars klaget deres organisasjon, European Bicycle Manufacturers Association, til EU-kommisjonen. De hevder at Kinas myndigheter har gitt sykkelfabrikantene en rekke fordeler, fra skattelettelser til lån på meget gunstige vilkår for at de skal kunne trenge gjennom den europeiske tollmuren. Slik de har feid inn over USA og nærmest fortrengt amerikanske sykkelmakere.

— EUs sykkelproduksjon er en levende, grønn sektor som kjennetegnes av nyskapende, mekanisk presisjonsteknologi, presiserer organisasjonen, som mener den må beskyttes. Grønne argumenter går hjem i EU, der utslipp av CO2 skal kuttes med 20 prosent innen 2020.

Big business

Beijing protesterer og påpeker at Kina bare har litt over tre prosent av sykkelomsetningen i EU, som er virkelig big business. Det selges sykler for 5 milliarder euro (40 milliarder kroner). Men når sant skal sies, har også Kina tilpasset seg regelverket. Produksjon av deler eller hele sykler er allerede flyttet til GSP-land. Taiwan, ikke GSP-land, men med produksjon i Kina, er blitt en svært ledende produsent. Syklene selges under mange merker.

Sykkelindustrien er blitt som bilindustrien. Delene kommer herfra og derfra, og settes sammen i ett eller annet land, der det nasjonale merket klistres på. Noen hver ville blitt overrasket over hvor deres amerikanskklingende tohjuling er laget. Eller at norske DBS (Den Beste Sykkel) nå er en del av firmaet Cycleeurope, eid av Grimaldi Group, eid av italienskættede Salvatore Grimaldi, Sveriges rikeste innvandrer, god for en formue på 1,6 milliarder kroner.

Det er penger i grønn sykkelsektor. Derav krangelen. Og muligheten for at EU vil opprettholde importrestriksjonene.

( Redegjørelse: Artikkelforfatteren har tre sykler, Viner (italiensk) med Campagnolo gir (italiensk), Merida (Taiwan) og Hard Rocx (norsk) med Shimano gir (japansk).

kjell.dragnes@aftenposten.no