Denne artikkelen ble første gang publisert i A-magasinet 10.12.2010

– DENNE KULDA, ALTSÅ. Den ødelegger litt for russetida!

Musikksjef Pål Schultz slår armene rundt kroppen og drar motvillig vinterjakken utenpå russegenseren. Det er 19 nådeløse minusgrader, og guttene på russebussen fra Bærum har samlet seg på en parkeringsplass utenfor Kongsberg for å skuffe snø ut av bussen og måle hvor lang bardisk de får plass til. Gjengen har allerede brukt en liten formue på å promotere bussens midlertidige navn. Bare sangen som akkurat nå dunker fra bilstereoen, har kostet dem titusener:

«Det handler om å drikke seg dust / Spy, slåss og lage faen, pule bitches i busk / Pappa han betaler så vi får det som vi vil.»

Russeguttene smiler, kaster snø og nikker i takt med musikken. Det er ingen tvil om at feiringen er i gang. Og det er ennå 163 dager igjen til 17. mai.

Dekknavn.

Det er det de kaller det. Akkurat idet man trodde russen ikke kunne klare å bruke mer penger, har et nytt konsept åpnet et helt nytt marked for russeindustrien. I en tid da selve navnet og konseptet på hver enkelt russebuss står i fokus for feiringen, har noen sett muligheten til å få dobbel dose: Dekknavn er gans­ke enkelt et midlertidig navn på russebussen, som gjelder frem til det egentlige navnet blir lansert i april eller mai. Det var russen selv som startet fenomenet tilbake i 2002, men det var først i fjor at feiringen av dekknavn tok fullstendig av. I likhet med selve russetiden handler dekknavntiden om å promotere seg selv – om å skape mest mulig blest om sin egen buss.

Og feiringen av det midlertidige navnet starter tidlig. De ivrigste er i gang allerede før fjorårets russ har sovet ut rusen. De første dekknavnene blir lansert allerede 18. mai – i 2. klasse. I løpet av året som leder opp til russetiden, går det dermed lett med noen ekstra titusener på en profesjonell dekknavnlogo, en egen kolleksjon med dekknavnklær og et knippe proffe dekknavnsanger. Alt kommer på toppen av det de skal ha i selve russetiden.

Enorm bransje.

– Dekknavn, ja. Det er blitt svært. Nå varer jo russetiden hele året. Og det kommer bare til å bli mer og mer!

DJ Smaaland – eller Erik Smaaland, som han egentlig heter – vet hva han snakker om. Mannen som de siste ukene blant annet har jobbet med Tone Damli Aaberge og Vinni, er en av de mest populære låtsnekkerne bak russesanger.

– Det tikker inn fem e-poster fra russ hver eneste uke. Det er fra busser og van’er som vil at jeg skal lage låter for dem, sier Smaaland. Han sier nei til mange, for å holde eksklusiviteten – og prisene – oppe. Men at han fint kan leve av russen alene, det er han helt sikker på.

– Russelåter er vel omtrent ti ganger bedre betalt enn å jobbe med profilerte artister. Sony og plateselskapene betaler ikke særlig mye for en beat lenger.

– Og russen?

– Russen, de betaler nesten hva som helst. De har pengene til det. Det er jo egentlig på russelåtene jeg tjener penger. Resten er bare renommé.

– Hvor mye betaler russen for en låt?

– Jeg vil helst ikke si nøyaktig hva jeg tar. Men jeg vet at mange tar mellom 10 000 og 15 000. Nylig var det en som fikk 70 000. Jeg ligger et sted imellom. Men jeg opererer ikke med fastpris. Da går du jo glipp av muligheten for plutselig å få veldig masse – fordi de som kjøper ikke vet bedre.

– Men det begynner å bli en stund siden vi jobbet med høstens dekknavn, forklarer Joakim Berge. – Vi har allerede flere kontrakter på plass for 2013-russen, vi.

– 2013-russen? De går jo bare i førs­te klasse!

– Ja. Det å være tidlig ute blir bare viktigere og viktigere. Russetiden er ikke som før.

Millionbudsjett.

– Trophy Men. Vi kaller oss Trophy Men.

Det er bussmøte i Bærum, en dag i november. Rundt baren sitter 29 gutter i matchende grå gensere, som har planlagt russetiden sammen siden 1. klasse. I begynnelsen av 2. klasse begynte de å ha møter med leverandører og signere kontrakter. Nå har de et budsjett på rundt 1,2 millioner kroner for å gjøre russetiden – og ikke minst dekknavntiden – til minneverdige uker. Denne høsten har de brukt store penger på klær og andre ting knyttet til det midlertidige navnet på bussen. Hittil har de kjøpt tre sanger. Den dyreste kostet «noen titusener». På bordet foran dem ligger bunkevis med hettegensere med dekknavnlogo på.

– Hva er vitsen med dekknavn, egentlig?

– Det handler om å flashe bussen din mest mulig. Om å lage promo, lage liv. Få andre til å skjønne at vi er den feteste bussen, forklarer bussjef Haakon Madsen.

– Hvordan gjør dere det?

– Vi bruker mye tid på det, jobber med det hver dag. Vi er mye på sosiale medier, på Facebook og YouTube og sånn.

– Står dere for noe?

– Ja, alle vet jo at vi i Trophy Men står for nakne damer og lavere skatter.

Buss-sjefen smiler.

Så må han gå. Han skal promotere bussen overfor lokalavisen. Og arrangere en avstemning blant guttene. Finnes det noen kule artister de kan betale for å lage en sang til? Skal de kanskje kjøpe en dekknavngenser til, i en annen farge? En dekknavnskjorte? Eller hva med dekknavnjakker, til drøyt 3000 kroner stykket? Hele tiden kommer de tilbake til det samme poenget: Hva i all verden kan de finne på for å skille seg ut?

Store formuer. Å skille seg ut koster gjerne penger. Mange penger. Hvis de rundt 40 000 som deltar i russefeiringen, bruker i gjennomsnitt 20 000 kroner hver, utgjør det tilsammen en milliardindustri. Og hvis dekknavntiden får hver russ til å bla opp bare to-tre tusenlapper ekstra, betyr det 100 millioner kroner ekstra for bransjen.

De summene er det fortsatt klesprodusentene som får det meste av. Hos firmaene Russeservice og Russedress har både designerne – som hjelper til med design av dekknavnlogoer – og tekstiltrykkeriene nok å gjøre med dekknavnklær. Tilsammen omsatte firmaene for rundt 70 millioner kroner i fjor.

Daglig leder i Russeservice Ole-Jørgen Smedsrud har tjent en formue på 124 millioner kroner på å selge utstyr til russen. Han ønsker ikke å kommentere hvor mye dekknavnklær kan øke omsetningen. Gründer i Russedress, Knut Gresvig, har lagt seg opp en formue på 6,2 millioner i løpet av få års drift. Han mener dekknavn utgjør omkring en fjerdedel av russeklærne de selger til russebusser.

For guttene i Trophy Men kommer dekknavnklærne sannsynligvis til å utgjøre minst en fjerdedel av russeklærne de skal ha. En torsdag i desember møter de opp hos Russeservice for å kjøpe enda et sett med hettegensere – denne gangen blå, og med en litt annen logo enn på de to de har fra før.

– Det er flere busser som nærmer seg 100 000 kroner totalt, bare på dekknavnklær, forklarer Martin Holm i Russeservice etterpå. Ifølge ham har 90 prosent av russen i hvert fall én dekknavngenser.

– Dere har fått en sesong til å selge klær på?

– Ja. Og noen russ bruker så mye på dekknavn at det har hendt at jeg har måttet si stopp. Fraråde dem å bruke så mye penger på bare dekknavnklær.

– Virkelig?

– Ja. Jeg vil jo gjerne selge – men de skal jo ha penger igjen til å bruke på selve russetiden også.

Den mektige komiteen.

Så godt som samtlige av leverandørene A-magasinet har vært i kontakt med, er åpne på at russen er svært god butikk. Men ett selskap skiller seg ut. Den klart mektigste aktøren på russearenaen er eventarrangøren ROK AS – tidligere Russens Organisasjonskomité. Selskapet står blant annet bak Tryvanns-­­treffene, og er dermed også et av landets største eventbyråer. I tillegg arrangerer de valget av russestyrer i Oslo og Akershus. Seks år har gått siden Mie Skard startet ROK. Hun var ikke selv russ, men ble likevel russepresident i Oslo og Akershus i 2004. I tiden før dette skal økonomien i russestyret ha vært såpass kaotisk at hovedstadens russeledelse ved enkelte anledninger kjørte rundt med søppelsekker fulle av penger. Russens Organisasjonskomité ble derfor stiftet blant annet for å få slutt på pengerot og manglende regnskap.

Overfor russen markedsfører selskapet seg som en non profit-organisasjon, der alt overskudd skal gå inn i en stiftelse og brukes på «positive opplevelser for ungdom». Men når A-magasinet nevner ROK AS for ellers snakkesalige russ, blir det uvanlig stille. Flere gir inntrykk av at å kritisere selskapet «vil være den beste måten å ødelegge hele russetiden på».

Til tross for sin mektige posisjon er eventselskapet ikke blitt noen økonomisk suksess. I hvert fall ikke ifølge de offentlige regnskapstallene.

– Jeg skjønner jo at du spør.

Daglig leder Mie Skard har stilt opp for å snakke om ROKs rolle i russefeiringen og selskapets økonomi. Da firmaet ble stiftet, gikk Skard ut i mediene med sterk kritikk av økonomistyringen og manglende regnskap i tidligere russestyrer. Da det meste av økonomien så ble sluset fra russestyret og over i ROK, lovet hun at alle regnskap skulle legges frem årlig, slik at russen visste hva pengene gikk til.

– Offentliggjorde dere noen gang de regnskapene?

– Nei. Det ble ikke prioritert fordi dette ikke var påkrevet. Etter hvert som virksomheten utviklet seg så man det ikke hensiktsmessig å offentliggjøre tallene av konkurransemessige hensyn, sier Skard. Hun understreker at selskapet nå praktiserer offentlighet etter at ett regnskap er revidert og godkjent av styret.

Da A-magasinet ber om å få se regnskapene nå, avslår hun. Fordi ROK AS inntil 2008 var organisert som en forening, har de heller ikke levert regnskap til Brønnøysundregistrene. Ingen kan derfor vite hvor mye de omsatte for i årene fra 2004 til 2008. Det eneste regnskapet som er offentliggjort, er fra skoleåret 2008/2009. Det viser imidlertid at ROK dro inn drøyt 24 millioner kroner, primært i billettinntekter. Likevel gikk selskapet på et regnskapsmessig underskudd på nesten tre millioner kroner. Det er aldri blitt overført penger til stiftelsen.

– Hva bruker dere egentlig alle pengene på?

– ROK er en omfattende virksomhet med 15 ansatte som jobber på helårsbasis med å planlegge, utvikle, tilrettelegge og gjennomføre en rekke arrangementer samt drifte servicekontor, websider, tidsskrifter etc. I tillegg tilrettelegges blant annet valg av hovedstyre og en årlig humanitæraksjon. I forhold til kostnader med å planlegge, markedsføre og gjennomføre våre arrangementer ønsker vi ikke å kommentere dette i detalj.

Svært mange A-magasinet har snakket med, setter spørsmålstegn ved at selskapet ikke har gått i pluss – og dermed ikke overført penger til stiftelsen. Flere kilder forteller også at ett av ROKs fire styremedlemmer over flere år skal ha fakturert svært høye summer for juridisk bistand. Ifølge kildene skal dette i perioder ha dreid seg om flere hundre tusen kroner pr. måned.

– Hvordan har disse pengene kommet russen til gode?

– Vi har brukt mye på juridisk bistand. Det er sant. Men jeg må komme tilbake til deg på dette, sier Skard. I en e-post hun sender to dager senere, skriver hun at styret i ROK er svært godt fornøyd med den juridiske bistanden de har fått. Hun forklarer at «i enkelte perioder har det av ulike årsaker vært større behov for bistand, men det kan avkreftes at dette dreier seg om beløp i den størrelsesorden Aftenposten opplyser». Skard understreker at pengene er fakturert gjennom advokatfirmaet der styremedlemmet jobber. Hun ønsker imidlertid ikke å oppgi hvor mye penger deres eget styremedlem har fått utbetalt.

A-magasinet kjenner også til at et annet styremedlem i selskapet og stiftelsen skal ha fakturert en større sum. I e-posten bekrefter Skard at dette styremedlemmet gjennom sitt enkeltmannsforetak har utført «en betydelig jobb», og sier at ROK AS normalt henter inn tilbud fra minst tre leverandører, men at de i dette tilfellet ikke så det hensiktsmessig. Heller ikke her vil hun oppgi hvor stor sum det dreier seg om.

Russ på avbetaling.

Alt dette vet russen og deres leverandører lite om. Neste fredag finner et annet av ROKs arrangementer sted. Den store dekknavnkåringen arrangeres for første gang i år. Rundt 1600 russ fra totalt 128 russebusser kommer på treffet, som har vært utsolgt i flere uker. Noen av deltagerne reiser fra Vestlandet til Oslo for å konkurrere om hvem som har det beste dekknavnet og den fineste dekknavnsangen. Da SMS-avstemningen åpnet i forrige uke, kom det inn 8800 stemmer på under et døgn.

Trophy Men-gutta er en av bussene som håper å vinne. Men også andre har slått på stortrommen i det siste. En buss fra Bergen har en spesialsydd kleskolleksjon med collegetema. En jentebuss fra Tønsberg med dekknavnet Aune har fått Aune Sand selv til å synge sangen deres – og stille opp på God kveld Norge for å snakke om russebussen deres. Også en guttebuss fra Bærum som kaller seg Luksus­smellen, har lykkes i å skape blest. Da de lanserte sitt dekknavn, bredte de et 22 meter langt banner utover Kolsåstoppen. Bussen hadde leid inn et eget fly for å fotografere stuntet, og fikk bildene på trykk i lokalavisen. Og også guttene i Luksussmellen har nok av klær til dekknavnet. Klærne har de – i tråd med dekknavnkonseptet sitt – kjøpt på avbetaling.