Torsdag og fredag møtes både ledere for EU-landene og finansminstrene i eurosonen til et nytt toppmøte i Brussel. Og få vil bli overrasket over å høre at det igjen er gjeldskrisen i Sør-Europa og den stadig mer prekære situasjonen i Hellas som står på timeplanen.

Økende arbeidsledighet, større kutt

Samtidig som lederne samles kommet det nye tall som viser at arbeidsledigheten i Europa stiger mot nye høyder. Nå er den på 10,7 prosent.

I tillegg nærmer kalenderen seg 20. mars, som er absolutt siste frist for Hellas til å få utbetalt et nytt kriselån for å dekke løpende offentlige utgifter og betalte regninger på gamle lån.

Om det ikke skjer, vil landet teknisk sett være konkurs. I forkant av at EU-lederne samles møttes eurosonens finansministre for å se på hvordan det går med Hellas' kuttplaner, om de er tilstrekkelige for at et nytt kriselån på 130 milliarder euro skal utbetales.

EU har allerede godkjent at det skal skje, så lenge Hellas' kan vise til progresjon i sine egne kuttplaner.

EU-lederne skal også diskutere mulighetene for å skape nye arbeidsplasser og økonomisk vekst i de andre landene som sliter.

Har ikke fått lønn

Tidlig torsdag vedtok greske politikere kutt i pensjoner og helseutgifter, etter at det tidligere er vedtatt en spareplan som skal redusere landets utgifter med 3,2 milliarder euro.

Beslutningen førte til at det ble gjennomført nye streiker i Hellas, som blant annet lammet T-bane og tog i Athen.

Nye streiker i Hellas torsdag førte til at kollektivtrafikken stoppet opp.
REUTERS/JOHN KOLESIDIS

Samtidig viser tall fra Eurostat at industriproduksjonen i landet nå er på sitt laveste på siden 1999.

I sympati med landets hardt pressede befolkning, som må akseptere kutt i lønn, pensjon og velferdstilbud, har statsminister Lucas Papademos jobbet uten lønn siden han ble statsminister i november i fjor, ifølge den greske avisen Ekathimerini.

Også presidentenen i landet har gjort det samme.

Trykker penger, rentene synker

Samtidig finnes det enkelte lyspunkter. Statsrentene på Italiensk og spansk statsgjeld har rast siden desember i fjor, noe som gjør det mindre sannsynlig at landene skal ende i en gjeldsspiral det ikke er mulig å komme seg ut av.

Årsaken er blant annet at den europeiske sentralbanken i to omganger har pumpet enorme pengesummer i det europeiske banksystemet og kjøpt opp store mengder statsgjeld.

I følge Frankfurter Allgemeine Zeitung er den tyske sentralbanksjefen Jens Weidmann bekymret for at de enorme, billige lånene som ESB tilbyr bankene vil få «alvorlige konsekvenser» for den europeiske økonomien.

Han påpekte også at det vil være umulig for nasjonale sentralbanker å dekke tapene dersom lånene, som har tre års løpetid, ikke blir betalt tilbake.