Les også:

Denne uken fyller Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling, OECD, 50 år. Men klubben for verdens industrialiserte og rike land ligner snart mer på en klubb for gjeldsslaver.

Mens champagnen sprettes på hovedkontoret i Paris, kutter medlemslandene så tårene renner for å holde den skyhøye statsgjelden i tøylene:

Fra London til Wien skal nærmere 500.000 offentlige stillinger fjernes. Flere enn ti land har vedtatt lønnskutt. Og overalt kuttes det kraftig i velferdsgoder– mens skattene økes.

OECDs økonomer har i en fersk rapport anslått de allerede konkretiserte innstrammingene på budsjettene i Europa til nesten 2200 milliarder kroner fra 2011–2015.

Flere land tvinges til dramatiske nedskjæringer, særlig Hellas, Portugal, Spania, Irland og Ungarn. I gjennomsnitt har disse landene lagt frem konkrete innstramminger tilsvarende 7 prosent av brutto nasjonalprodukt i perioden 2011–2014. I Norge ville det tilsvart 182 milliarder kroner på statsbudsjettet. Det er det samme som overføringene til sykehusene – pluss 80 milliarder.

Andre, som Storbritannia og Tyskland, varsler kutt for å komme gjeldsproblemene i forkjøpet. Storbritannia planlegger å skjære vekk 330000 offentlige ansatte og spare inn 1000 milliarder kroner på budsjettet innen 2015–16. Men på langt nær alle disse kuttene er konkretisert i budsjettene ennå.

Og dette er bare begynnelsen om Europa skal slanke gjelden til det OECD kaller et rimelig nivå, 60 prosent av BNP.

— Da gjenstår det mye, sier nordmannen Colin Forthun, finanspolitisk ekspert i OECD.

Han har ledet sekretariatsarbeidet i gjennomgangen av kuttene i OECD-landene.

Planene i land som Spania, Portugal, Frankrike og Storbritannia er under halvparten av det som trengs for å nå en statsgjeld på 60 prosent av BNP innen 2025. Og da er ikke eldrebølgen regnet med.

  • Det er viktige skritt, for dette er jo planer for å rette opp offentlige finanser. Det neste viktige skrittet blir å implementere disse planene. Det gjenstår å se om landene gjør dette. Hvis man også skal komme ned på mer fornuftige gjeldsnivåer, må enda mer konsolidering legges på bordet i en del land, sier Forthun.

Under jubileumsfeiringen i går viste OECDs generalsekretær Ángel Gurría en plansje som fortalte hvorfor gjelden bør kappes. Land som har høyere statsgjeld enn 60 prosent av BNP, har nesten bare halvparten så god økonomisk vekst som de mindre gjeldsbelastede landene siden 1995.

Bare noen få av EU- og OECD-landene har en statsgjeld under dette nivået. Denne gruppen inkluderer Norge, Sverige, Danmark og noen land i Øst-Europa.

De fleste må altså kutte. Forthun og OECD har funnet flere klare trekk ved nedskjæringene som er varslet:

— Generelt har utgiftskutt gitt størst effekt over tid, det har vært mer suksessrikt enn å øke skatteinntektene. OECD-landene planlegger også flere utgiftskutt enn inntektsøkninger generelt, sier han.

Men OECD har også pekt på mulige forbedringer.

  • Vi merker oss at kutt i landbruk eller offentlige subsidier i liten grad inngår i planene. Ser du på størrelsen på disse overføringene, mener vi at man kunne ha kuttene disse mer med en dobbel gevinst: Det vil rette opp offentlige finanser og bedre økonomiens virkemåte. Helse nevnes ofte, men ser vi på de kuttene, er en del bare kutt i utgifter til medisiner. Man takler ikke de store utfordringene knyttet til helseutgifter.

Følg Aftenposten Økonomi på Facebook.