Finansdepartementet vil skjerpe kravene til hvor mye penger bankene har i bakhånd for hver krone de låner ut i boliglån.

Det vil føre til høyere renter for boligeierne, spår DNB.

I et brev til Finanstilsynet som ble offentliggjort mandag, gir Finansdepartementet uttrykk for at de såkalte risikovektene for boliglån skal settes til minium 35 prosent.

— Hvis vektene blir vedtatt på dette nivået, så gir det åpenbart dyrere lån for norske forbrukere, sier informasjonsdirektør Thomas Midteide.

Nesten tredobling

Risikovekter skal reflektere hvor usikre utlån er, og disse vektene er avgjørende for hvor mye egenkapital bankene skal holde. Normalt skal usikre utlån veie tungt, det vil si at bankene skal holde mye egenkapital for å gi lånet, mens antatt sikre utlån får en mindre vekting.

De siste årene har norske banker av en viss størrelse hatt anledning til selv å beregne sine egne risikovekter, basert på det de mener er sannsynligheten for tap.

Ifølge informasjonsdirektør Thomas Midteide opererer DNB i dag med en såkalt vekting på 12-13 prosent for boliglån.

Nå ligger det altså an til nesten en tredobling.

Mye høyere enn i Sverige

Den norske banknæringen har lenge ivret for like spilleregler for bankene i Norden, men Midteide mener det er lite som tyder på en harmonisert utvikling.

— Hvis dette blir gjennomført, gir det en veldig skjev regulering blant banker som opererer i det samme markedet, sier han.

— I Sverige har de vedtatt et gulv på 15 prosent for boliglånsvektene, så forslaget fra Finansdepartementet er mer enn dobbelt så høyt, sier han videre, ifølge Reuters.

Midteide sier til Aftenposten at dette vil føre til at norske boliglån blir dyrere enn de svenske.

I mandagens brev til Finanstilsynet ber departementet om forslag til høringsnotat og forskriftsregler innen 1. mars 2013.

I løpet av det nærmeste året ventes også ytterligere avklaring fra EU om nye kapitalkrav til bankene, og det er fortsatt uvisst hvilke konsekvenser dette får for norske banker.