På et marked i Athen er det hektisk aktivitet. På kroker henger ulike typer kjøtt: lam, svin, okse og kylling.

Menn i hvite, blodige frakker står og kutter opp i porsjonsstykker. Lea Lygeros (45) kjøper et lammelår til mannen og de to barna. Egentlig har hun ikke råd. Det er flere måneder siden sist hun fikk lønning.

- Vi spiser nesten aldri kjøtt mer. Vi tar oss råd fordi det er valg, sier hun.

45-åringen har alltid stemt på sosialistene. Denne gangen støttet hun konservative Nytt Demokrati.

- Jeg holdt meg for nesen da jeg stemte. Nytt Demokrati er medansvarlig for vanstyret som førte til krisen, men vi trenger en regjering som sikrer at Hellas beholder euroen.

Sosialistene på vippen

Ifølge valgdagsmålinger i går kveld knivet Nytt Demokrati og venstreradikale Syriza om å bli størst. En ny regjering vil uansett bli en koalisjon av flere partier, og i dag starter forhandlingene om hvem som skal styre landet. Sosialistiske Pasok har gått på en valgsmell, men vil trolig havne på vippen og kan avgjøre regjeringsspørsmålet.

Eksperter tror at en ny regjering vil bli kortlivet.

- Uansett hvilken regjeringskonstellasjon vi til slutt får, vil den trolig kollapse etter kort tid. Utfordringene er enorme, og den kommer til å få en sterk opposisjon som er lite samarbeidsvillig, sier økonomiprofessoren Yanis Varoufakis til Aftenposten.

Han peker på at en ny regjering overtar et land i fritt fall. Arbeidsledigheten er den raskest stigende i Europa, og er kommet opp i 22,6 prosent. Hellas opplever en konkursbølge. Fattigdommen brer om seg.

Bunnskrapt statskasse

Ifølge greske myndigheter vil statskassen være tom allerede om en snau måned, og man vil ikke ha penger til å betale pensjoner, lønninger eller regninger.

En viktig årsak er at skatteinntektene har tørket nesten helt inn på grunn av valget. Mange grekere har stoppet å betale skatt en periode, i tilfelle euroen skulle bli erstattet med den gamle valutaen drakmer.

I tillegg har EU, Den europeiske sentralbanken og Det internasjonale pengefondet holdt igjen flere milliarder kroner som Hellas egentlig skulle ha fått utbetalt som en del av kriselånet. Årsaken er at de vil se om en ny regjering gjennomfører de kuttene og reformene som landet har lovet.

Hellas har forpliktet seg til å finne nye innsparinger på 90 milliarder kroner i løpet av juni. Dessuten skal det gjennomføres en pakke med smertefulle reformer.

Tidligere i år førte kutt på en brøkdel av det som nå står for tur, til omfattende og voldelige demonstrasjoner der flere bygninger i Athen ble stukket i brann.

Fire måneder uten lønn

På kjøttmarkedet i Athen fortviler Lygeros over situasjonen. Hun jobber som sekretær for et lite IT-firma, men hun har ikke fått lønn på fire måneder. Likevel går hun på jobb hver dag.

- Sjefen sier at han skal betale meg så snart han får penger, men bedriften går bare dårligere og dårligere.

Hun er langt fra alene. En ny rapport fra det greske arbeidstilsynet viser at en halv million arbeidstagere i det private næringslivet ikke har fått lønn på tre måneder eller mer. Det siste året har flere hundre tusen bedrifter gått konkurs.

Lygeros tror det vil ta lang tid før det lysner i Hellas.

- Denne krisen ble ikke skapt i går. Tiår med korrupsjon og vanstyre blir ikke ryddet opp i over natten. Vi kommer til å ha det tøft i mange år fremover.

Dødt løp kan gi nervøse markeder

Det jevne løpet i Hellas bidrar til at vi kan få usikre dager med svingende børser og rentemarkeder i uken som kommer, spår økonomer.

Sjeføkonomene Øystein Dørum i DNB Markets og Harald Magnus Andreassen i Swedbank First Securities tror det kan ta dager før man ser hva valget egentlig har ført til. De viste i går kveld til valgdagsmålinger, som spår et jevnt løp.

- Det går mot en ny runde mellom Hellas og EU samt Det internasjonale pengefondet (IMF) om blant annet tempoplanen, som er knyttet til lånepakken uansett hvilken regjering vi får i Athen. Jeg tror at EU og IMF vil være fleksible overfor grekerne. Samfunnet i Hellas står på kanten av et sammenbrudd, og økonomien har tapt terreng i de siste månedene. Men EU og IMF vil holde fast på at avtalene som sådan, sier Andreassen.

- Det blir vanskeligere hvis det venstreradikale Syriza virkelig kommer i regjeringsposisjon, fordi denne opposisjonen vil reversere de sentrale sidene av avtalene, tilføyer Andreassen.

Forhandlingsvilje

DNBs Dørum tror at den såkalte troikaen - med Den europeiske sentralbanken, EU og IMF - vil vise forhandlingsvilje overfor grekerne i gjennomføringen av de vedtatte avtalene.

- Vi ser også andre hendelser som spiller inn, som det politiske skiftet i Frankrike. Det er fortsatt en utpreget politisk vilje i eurolandene til å holde eurosonen samlet, mener DNBs sjeføkonom.

- Spørsmålet er om vi kommer i enn i en utvikling der navlestrengen mellom Hellas og eurosonen faktisk blir kuttet. Sjansene for en slik utvikling er definitivt større hvis venstrepartiet Syriza blir dominerende i en ny regjering. Men slik det ser ut nå, med jevnt løp og små endringer siden forrige valg, kan det vel hende at politikerne i Athen må lufte muligheten for enda et valg, sier Dørum.

Høyere brannmur?

Eurokrisen kan føre til at landene som deltar i G20-møtet i Mexico i dag og i morgen blir enige om å gi IMF en enda høyere brannmur for å håndtere fremtidige gjeldskriser, sa Mexicos president Felipe Calderon i går.