— Dette er på en måte et «nålen i høystakken»–problem, sier professor Jostein Lillestøl ved NHH.

Sammen med forskerkollegene Jonas Anderson og Bård Støve studerer de nå noen hundre skattesnytere som har troppet opp hos Skatteetaten for å bekjenne sine synder.

De ble tilgitt på flekken, og slapp unna med ordinær skatt på pengene. Dette var helt i tråd med de lovnader Skatteetaten har gitt om amnesti for dem som kommer frivillig. De siste fem årene har nesten 800 personer benyttet seg av tilbudet.

Riset bak speilet er at de som ikke melder fra selv, og blir tatt, risiker ikke bare opptil 60 prosent straffeskatt, men også politianmeldelse og fengselsstraff.

Et hav av selvangivelser

Metoden NHH-forskerne bruker er å gå gjennom selvangivelsen til dem som fikk skatteamnesti i 2007 og 2008. Så har de forsøkt å finne fellestrekk ved dem. I rapporten vil de så trekke frem ulike analysemetoder som Skatteetaten kan bruke for å peke ut personer som med større sannsynlighet unndrar skatt enn andre.

Sjansen for å finne frem til dem i det store havet av selvangivelser er liten.

Lillestøl påpeker imidlertid at de fleste som blir plukket ut i en slik analyse er uskyldige. Professor Jostein Lillestøl

— Man må ikke ha overdrevne forestillinger om at man kan peke ut den enkelte skatteunndrager. Sjansen for å finne frem til dem i det store havet av selvangivelser er liten. Men metodene kan gi Skatteetaten en pekepinn om hvem de skal prioritere å kontrollere, sier Lillestøl.

— Kanskje kan det også hjelpe på lovlydigheten at folk vet at Skatteetaten har et slikt verktøy, sier han.

Vil bli mer treffsikre

Metoden som trolig fungerer best, innebærer at man putter et stort antall variable fra selvangivelser inn i en modell. Denne metoden vil peke ut risikogrupper, men ikke identifisere noen spesielle kjennetegn ved unndragere som viktigere enn andre.

— Det kan også være en fordel. Dersom det blir kjent hvilke indikatorer Skatteetaten er spesielt opptatt av, så kan jo skatteunndragere prøve å unngå dem, sier Lillestøl.

Lillestøl påpeker at alle data de har fått er anonymiserte i en datafil.

Skatteetaten har tro på at de med hjelp av metodene fra NHH–forskerne kan bli mer treffsikre i jakten på skattesnytere.

— Vi gjør dette både for å spisse vårt veiledningsarbeid og for å være treffsikre når vi velger hvem vi skal kikke nærmere i kortene, sa skattedirektør Svein Kristensen i en pressemelding.

Holdt skjult 21 mrd.

Bare i fjor fikk skattesnytere som har kommet på mer lovlydige tanker amnesti verdt ca. en milliard kroner, ifølge Skatteetaten. I mange av sakene har pengene, både inntekter og formue, vært holdt skjult i utlandet i mer enn ti år.

Summert utgjorde pengene de 800 har innrapportert nesten 21 milliarder kroner i formue og 820 millioner i inntekt.

De to siste årene har 91 personer meldt seg i området til Skatt vest.

Jobben Skatteetaten står overfor i jakten på utenlandsformuene er blitt litt lettere med årene. Årsaken er stadig flere internasjonale avtaler om innsyn. Disse gir skattemyndighetene større muligheter til å følge pengestrømmene nå enn tidligere.