Et nytt kratig tilbakeslag i utlandet vil fjerne 20.000 jobber i Norge i løpet av to år, anslår Statistisk sentralbyrå. De fleste av disse forsvinner i tjenestesektoren. Ledigheten stiger med drøyt 10.000.

— Vi merker absolutt bølgene i økonomien. Mye skyldes nok stemningen og forventningene blant folk.

Pia Syversen er restaurantsjef ved Grand Hotel i Oslo, og har nesten alle bordene fulle i romjulen.

Europa og Norge går denne helgen inn et meget usikkert nytt år. Nervøsiteten brer seg også her hjemme. I Norges Bank og i regjeringsapparatet er beredskapen skjerpet for å møte et eventuelt nytt økonomisk tilbakeslag. Syversen sier de ikke er nervøse på Grand.

- Vi er optimister, men realister for 2012. Vi er spente, og skjønner at noe kan skje i økonomien, sier hun. Alf Prøysens «Julekveldsvisa» kan høres diskret fra høytaleranlegget.

Tallfester krisen

Statistisk sentralbyrå (SSB) har prøvd å tallfeste virkningen på Norge av et av et nytt kraftig tilbakeslag i internasjonal økonomi. Utgangspunktet er at den internasjonale etterspørselen vokser omtrent som i tiårene bak oss. I forhold til en slik fremtidig bane, antar SSB så at etterspørselen i utlandet faller 10 prosent i årene 2012 - 2015. Analysen ble lagt frem like før jul.

Et slikt fall i utenlandsk etterspørsel er omtrent som i finanskrisens verste år 2009. Basert på beregnede historiske sammenhenger, anslår SSB flere runder med effekter inn i norsk økonomi. Til 2013 blir arbeidsmarkedet dårligere:

Det blir 20 000 færre jobber enn det ellers ville blitt. Men dårligere tider vil skremme mange bort fra arbeidsmarkedet, så ledigheten stiger med bare 0,5 prosentenheter. Det betyr at den øker fra knapt 90.000 nå til drøyt 100.000 om to år. Dermed vil den holde seg under 4 prosent, som er mye lavere enn i andre land.

Ligger lavt

Når det gjelder bemanningen, prøver Grand å ligge litt lavt i utgangspunktet, og så heller øke raskt hvis det blir behov.

- Vi kan ringe til studenter og ekstrahjelp som har jobbet hos oss før. De er fleksible, sier Syversen.

Styringsrenten vil bli satt ned i SSBs beregninger. Renten bankene må betale for å skaffe seg penger synker med drøyt 1 prosentenhet. Dette kan komme lånekundene til gode og motvirke tilbakeslaget. Kronekursen er holdt uendret. Statens pengebruk er også forutsatt å være uendret for å få frem den isolerte effekten av tilbakeslaget.

Her forsvinner jobbene

I industrien blir det 5000 færre jobber om to år som følge av tilbakeslaget. Her blir bedriftene direkte rammet av at salget i utlandet går dårligere. Men det er ikke industrien som mister størst antall jobber. De fleste jobbene blir borte i tjenestesektoren, for eksempel i varehandelen og i restaurantene. I sekkesektoren «private tjenester» fører det internasjonale tilbakeslaget til 15.000 færre jobber i 2013.

Årsaken til at tjenestesektoren tar den største smellen er todelt:

Eksporterende tjenestenæringer blir direkte rammet av lavere etterspørsel fra utlandet, for eksempel turisme. Dårlige tider i norsk industri fører til lavere lønnstillegg. Industrien setter rammene for de andre næringene, og gjennom forhandlingene sprer lave tillegg seg til resten av økonomien. Det betyr lavere kjøpekraft og mindre etterspørsel fra små og store familier. Dette påvirker alle næringer, men tjenestesektoren er desidert størst og mister flest jobber. Selv om antallet tapte arbeidsplasser er mindre enn i tjenestesektoren, er det prosentvise tapet av jobber størst i industrien.

Syversen sier de har lang erfaring med å tilpasse seg gode og dårlige tider.

— Restaurantlivet er aktivt og levende. Her på Grand Café har vi stengt bare seks timer i døgnet. Det er uansett ikke noen A 4-tilværelse. Vi er vant til at ting forandrer seg, og vi kan snu oss fort rundt, sier hun.

Nordmenns frykt for finanskrise øker

Nordmenn tviler mer og mer på norsk økonomi.

Tvilen henger blant annet sammen med lavere tillit til det norske arbeidsmarkedet. Et paradoksalt lyspunkt er imidlertid at nordmenn flest nå er sterkere i troen på egen økonomi.

Analysebyrået Opinions månedlige målinger viser at folks tro på fremtiden nå i desember er på sitt laveste siden vinteren 2009. Forskjellen fra da til nå, er at den gangen viste troen en stigende kurve, mens de siste tre månedene har tilliten til situasjonen i 2012 falt tre måneder på rad.

Det man kan kalle forbrukertillitsindeksen (Consumer Confidence Index – CCI) falt med 11,4 poeng fra desember i fjor til julemåneden i år. Den har også falt med 16,6 poeng siden juni 2011.

— For tredje måned på rad faller forbrukertilliten i Norge. Det er spesielt troen på landets økonomi og arbeidsmarkedet som er svekket fra november til desember. Dette synes å styrke vår tidligere antagelse om at forbrukerne tror at Norge kan bli påvirket negativt av internasjonal statsgjeldsproblematikk og annen finansuro, sier konsulent Henrik Høidahl i Opinion.

Stor selvtillit

I undersøkelsen fra Opinion går det frem at til tross for at man har mindre tro på arbeidsmarkedet, har folk flest sterk tro på sin egen personlige økonomi.

- Det kan være psykologiske faktorer som ligger til grunn for misforholdet mellom en langt svakere tro på nasjonaløkonomien enn privatøkonomien. En sterkere privatøkonomi, som gir en buffer mot mer urolige tider, kan fungere også som en forsikring og trygghet for egen del, sier Høidahl i Opinion.

Assisterende fagdirektør Rolf Mæhle i Finansnæringens fellesorganisasjon (FNO) sier han kjenner seg igjen i resultatene Opinion har funnet.

— Folk har nok høyere tro på egen arbeidsplass enn på arbeidsmarkedet generelt. Men de lar seg påvirke av det som skjer, og er trolig mer forsiktige enn tallene skulle tilsi. Det ser vi blant annet i økt sparing, sier Mæhle.