Prosjektet er ikke av de største, men er en forsmak på en ny investeringsboom for kraftselskapet BKK.

— Vi varmer opp, sier Wenche Teigland, adm. direktør i BKK Produksjon AS.

Hun smiler om kapp med solen. Sommeren har så langt vært kjølig, og snøen ligger ennå tungt i de østvendte fjellsidene. Men denne tirsdagen er det strålende sommervarmt, og arbeidet går for fullt ved Askjellsdalsvatnet.

Investerer for 13 milliarder

Ti-femten mann fra BKKs egen entreprenøravdeling, og fem-seks fra entreprenørselskapet Flage Maskin på Voss, jobber tolvtimersskift. 55 millioner kroner koster utbedringen av dammen, som vil ta tre sesonger.

Men det skal bli mer. Mye mer. Samlet har BKK-konsernet investeringsplaner for 13 milliarder kroner for perioden 2012–2020.

— Investeringene er tre-fire ganger høyere enn det volumet vi har hatt de siste par tiårene. I kroner kan vi nok sammenligne det som skal skje med den store utbyggingsboomen av vannkraft på 60- og 70-tallet. Men de store prosjektenes tid er forbi. Nå er det små og mellomstore prosjekter som gjelder, sier konserndirektør Teigland.

13 milliarder kroner i perioden 2012–2020 betyr at BKK skal investere fire millioner kroner hver eneste dag, hverdag som helg. Det gir positive ringvirkninger.

Samlet medfører investeringene behov for 17.650 årsverk i niårsperioden, og den direkte verdiskapingen blir på 6,2 milliarder kroner. Tre fjerdeparter av denne verdiskapingen skal skje i kommunene i BKK-området. Beregningen er gjort av konsulentselskapet Thema, som på oppdrag fra BKK har beregnet de samfunnsmessige virkningene.

bkk investeringer.jpg

Både kraft og nett

BKKs satsing på produksjon og nett er derfor godt nytt for alle som har noe å tilby, enten det er varer eller arbeidskraft.

Thema har regnet ut at 8300 av årsverkene vil komme regionalt i BKK-området. I gjennomsnitt betyr det arbeid til rundt 1000 personer årlig i perioden.

Disse jobbene kommer i hovedsak i leverandørindustrien, ved at BKK kjøper inn varer og tjenester, men omfatter også BKKs egne ansatte som blir engasjert i planlegging og gjennomføring av prosjektene.

BKK er både produsent og distributør av elektrisk kraft. Investeringer i kraftlinjer utgjør hele 6,5 milliarder i niårsperioden, mens det skal brukes 5,8 på nye og utbedring av eksisterende produksjonsanlegg. Det skal også investeres i alt nesten en milliard kroner på videre utbygging av fiberbredbånd, i hovedsak rettet mot næringslivet.

— Manglende kapasitet i strømnettet er en flaskehals. En forutsetning for at vi skal kunne realisere nye kraftprosjekt, er at vi får bygget ut planlagte nye linjer, sier Teigland. De to viktigste nye linjene i så måte er Sima-Samnanger, som er under bygging, og Modalen-Mongstad, som ligger til behandling i NVE.

15 prosent mer kraft

Over halvparten av BKKs investeringer i kraftanlegg gjelder oppgraderinger og utbedringer av eksisterende kraftanlegg, som ved Askjellsdalsvatnet. Utbedring av 40 slike dammer koster BKK litt under en milliard kroner i perioden.

2,5 milliarder kroner går til bygging av ny produksjon. Lykkes BKK med gjennomføringen av alle sine prosjekter, vil selskapet produsere 1 TWh mer strøm enn i dag, som tilsvarer årsforbruket til 50.000 husholdninger.

— I Østerbø i Høyanger skal vi bygge et nytt kraftverk sammen med Sogn og Fjordane Energi som skal gi 200 GWh ny kraft. Men de to dyreste enkeltprosjektene er ombygging av Matre Haugsdal kraftverk i Masfjorden og nytt anlegg i Aldal i Samnanger, som er beregnet å koste henholdsvis 750 og 600 millioner kroner. Til sammen skal disse to gi 140 GWh ny kraft, sier Teigland.

Grønne sertifikater

— All denne satsingen må vel bety dyrere strøm for forbrukerne?

— Nei, prisen bestemmes av andre faktorer. Nettleien fastsettes av myndighetene og kraftprisen bestemmes i markedet, sier Teigland.

Hun understreker at BKK er langsiktig og alltid legger lønnsomhet til grunn for sine investeringer.

Nye kraftprosjekter som kommer i drift før utgangen av 2020 vil bli subsidiert av ordningen med grønne sertifikater.

— Ingen vet i dag hvor store tilskuddene blir. Derfor er usikkerheten i kalkylene større enn normalt. Vi tror også at all ny kraft som sertifikatene vil stimulere til, kan føre til overproduksjon og dermed press på prisene frem mot 2020, sier Teigland.

Verdens lengste

Sesongen i fjellet er kort. Det er knapt to uker siden isen gikk på vannet ved brakkeriggen på Beinhelleren.

— Vi holder på til snøen stopper oss. Når det skjer, vet vi ikke. Men vi regner i hvert fall med å kunne holde på ut oktober, sier vikarierende byggeleder Ove Eidsnes.

Askjellsdalsvatnet er inntaksmagasin for BKKs største kraftverk, Evanger, som produserer 1,3 TWh i året – tilsvarende forbruket til 65.000 husholdninger. Fra magasinet ledes vannet i en 34 kilometer lang tunnel ned til kraftstasjonen, verdens lengste driftstunnel da den ble tatt i bruk.

Jobber på spreng

— Kravene fra NVE har økt. Hele skråningen på utsiden av dammen må "plastres". Det betyr at den må forsterkes med et seks meter tykt steinlag fra bunn til topp. I alt vil det gå med 360.000 kubikkmeter stein, forteller Eidsnes.

I tillegg skal det blant annet sprenges en ny nødtappetunnel, morenekjernen som holder dammen tett skal heves og kapasiteten til flomløpet skal økes.

— Vi jobber på spreng. Det som ikke er gjort før snøen kommer, må vente til neste sommer og sommeren deretter, sier Eidsnes.

INVESTERINGSBOOM: - Oppgraderingen av dammen ved Askjellsdalsvatnet er en oppvarming til investeringsboomen vi har foran oss, sier konserndirektør Wenche Teigland. Betongringen i vannet, kalt "Morning Glory", er en flomløpskanal som skal hindre at vannet i magasinet skvulper over demningen. Økt kapasitet av flomløpet er blant arbeidene som skal gjøres.
FRED IVAR KLEMETSEN