Nulltoll for de fattigste er frihandel for dem som har lite å selge.

Norge innførte i 2002 en ordning med toll— og kvotefri markedsadgang for de 49 minst utviklede landene i verden (de såkalte MUL-landene). Formålet er å fremme økonomisk utvikling gjennom økt handel.

Ordningen ble i 2008 utvidet til å omfatte flere fattige land, totalt 63 stater, de fleste av dem i Afrika.

Ingen suksessMen nulltoll har ikke vært noen suksess. Bortsett fra blomster og noen planteprodukter fra Øst-Afrika, har det knapt vært registrert noen økning i handelen med de fattigste landene siden 2005.

Men det har vært betydelig vekst i handelen med andre utviklingsland, for eksempel innsatsvarer til fiskefôr fra Peru og Brasil.

Det viser en studie utført av forskere ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) på oppdrag fra Utenriksdepartementet.

— Når det gjelder kjøtt er tollfrihet irrelevant. Ingen av de 63 landene oppfyller EU eller Norges helsekrav, sier seniorforsker Arne Melchior i NUPI til Aftenposten.

Kvotehandelen

Det er likevel noen "smutthull" i importregimet for kjøtt. Det er blant annet innført særskilte tollfrie kvoter for import av storfekjøtt fra de sørafrikanske landene Botswana, Namibia og Swaziland. En annen kvote tillater import fra blant andre Uruguay i Sør-Amerika.

Kvotene har ført til "ikke ubetydelig" import fra disse landene, ifølge NUPI-rapporten.

Norge en melkeku

For utviklingsland som får innpass kan Norge vise seg å være en melkeku. Det har kjøtteksportører i Namibia og blomstereksportører i Kenya erfart, viser NUPI-studien.

Forskerne har funnet ut at den gjennomsnittlige handelsverdien av varene øker med 83 prosent på veien fra opprinnelseslandet til Norge. For de aller fattigste landene er verdien nesten tredoblet.

- Dette viser at mellomleddet må spille en stor betydelig rolle som forklaring på prispåslaget. Hvis det hadde vært friere konkurranse for matvarer i Norge, ville det ikke ha vært mulig med prispåslag på flere hundre prosent, sier Melchior.

Prispåslaget på veien kan enten være reelle kostnader, for eksempel omlasting, lagring og transport av varene, eller skyldes at mellomleddet tar ut økt fortjeneste.

Smugling og juks

Den høye tollen for å beskytte norske landbruksvarer øker fristelsen til smugling og annen juks, påpeker Melchior.

Importen av roser fra Kenya beskrives i NUPI-rapporten som "én av de få suksesshistoriene for import fra de fattigste landene".

Spesielt har handelen med roser fra Kenya skutt fart med null toll. I sommersesongen er det 249 prosent toll på import av roser fra europeiske land til Norge.

Flylastene med roser fra Kenya, Etiopia og Tanzania kommer stort sett til Europa og Norge via forhandlere i Nederland og Tyskland.

- I tillegg til den lovlige handelen kan det nok også forekomme juks med varenes opprinnelse, selv om omfanget av dette er usikkert. Med 249 prosent tollforskjell er det fristende å blande europeiske blomster i nulltollasten og i bransjen florerer (får vi si) rykter om smugling av europeiske blomster, skriver forskerne i rapporten.

Direkte handel

Forskerne reiser spørsmålet om mer direkte handel med opprinnelseslandene vil kunne føre til at mer av fortjenesten havner i Afrika.

Halvparten av all norsk import fra utviklingslandene skjer via mellomland.