Les også:

Onsdag kveld ble tilliten til Hellas ytterligere svekket i de internasjonale finansmarkedene. Da senket det amerikanske kredittvurderingsbyrået Moody's sin vurdering av om grekerne er i stand til å betale renter og avdrag på sin rekordstore statsgjeld.

Moody's nedgraderte den greske statsgjelden fra karakteren fra B1 til Caa1. Det betyr at Moody's vurderer at sannsynligheten er økt dramatisk for at grekerne misligholder sine låneforpliktelser. Sannsynligheten for at dette skjer om noen år vurderes nå å være 50 prosent.

Når er land ikke er i stand til å gjøre opp for seg er det i praksis konkurs, men et land kan ikke slås konkurs på samme måte som en bedrift eller en person.

Innenfor en valutaunion som eurosamarbeidet, er Hellas fratatt muligheten for å devaluere, eller skrive ned verdien av sin valuta, for å redusere gjeldsbyrden. Derfor vurderer aktørene i finansmarkedene det som mest sannsynlig at landet får en eller annen form for gjeldslettelser.

EU-politikere, med Tysklands forbundskansler Angela Merkel i spissen, har de siste månedene gjentatte ganger understreket at de er forpliktet til å redde valutaunionen og hindre at Hellas melder seg ut.

Hellas har nå like lav tillit i finansmarkedene som kriselandet Cuba. Det samme hadde Argentina i juli 2001 like før landet kollapset og utløste en av de største økonomiske krisene i Latin-Amerikas historie. Landets valuta ble knyttet til dollar og verdien skrevet ned med 70 prosent.

Halvparten av landets befolkning havnet i fattigdom. Landet ble satt under administrasjon av Det internasjonale pengefondet (IMF). Etter avtale med IMF og amerikanske storbanker, som var de største kreditorene, fikk landet i 2005 slettet deler av sin store statsgjeld.

EU og Det internasjonale pengefondet (IMF) forsøker å hindre at Hellas havner i samme situasjon.

Sent onsdag kveld kom representanter for finansministrene i noen av de tunge eurolandene sammen til et hastig innkalt møte i Wien. Internasjonale finansaviser skriver i dag at EU og IMF skal være nær ved å få på plass et nytt kriselån til Hellas på 30 milliarder euro (230 mrd. kr), det andre kriselånet på ett år. I mai fjor ble Hellas som det første eurolandet foreløpig reddet av EU og IMF med et kriselån på 110 milliarder euro (850 mrd. kr).

Samtidig skal det være enighet om å gi Hellas mer tid på å nedbetale den rekordstore statsgjelden. Med negativ økonomisk vekst og fortsatt store underskudd i statsbudsjettet fortsetter denne statsgjelden å vokse. Ifølge EU-kommisjonen er det anslått at gjelden innen utgangen av 2011 har vokst til 157,7 prosent av all verdiskapning i Hellas. Sagt på en annen måte: Statsgjelden er halvannen gang så stor som hele landets økonomi.

Etter planen skal en ny redningspakke for Hellas vedtas av EUs finansministre 20. juni og EU-toppmøtet 23.-24. juni. Allerede mandag møtes eurolandenes finansministre for å få på plass detaljene i vilkårene for et nytt kriselån til Hellas.

Mens dette arbeidet pågår har renten på den greske statsgjelden fortsatt å stige i finansmarkedene. Renten på tiårige greske statsobligasjoner er nå på over 16 prosent. Aldri tidligere i euroens 12-årige historie har det vært krevd en så høy rente for kjøpe gresk statsgjeld som handles i de internasjonale finansmarkedene. Den høye renten gjenspeiler den store risikoen det er for at grekerne misligholder sine låneforpliktelser og at deler av gjelden må slettes.

Da blir alle som eier greske statsobligasjoner påført tap. Det er antatt av særlig tyske, franske og britiske banker sitter med store beholdninger av gresk statsgjeld og de risikerer å måtte ta store tap.

Det kan utløse en europeiske bankkrise. Samtidig øker risikoen for at gjeldskrisen da forplanter seg til andre land i eurosonen, i første rekke Portugal og Irland, som allerede har fått krisehjelp fra EU/IMF.