I 2002 innførte Norge toll— og kvotefrihet på varer fra verdens fattigste land. Hensikten er å bidra til vekst og fattigdomsbekjempelse gjennom økt handel.

I dag defineres nærmere 70 land av norske myndigheter som fattige nok til å favoriseres med tollfrihet, mange av dem i Afrika.

Handelen har imidlertid langt fra eksplodert.

I 2010 importerte Norge for totalt 1,3 milliard kroner fra disse landene. Det tilsvarer 0,3 prosent av den norske totalimporten.

Regjeringen er langt fra fornøyd med dette, og har nå bedt NUPI utrede hvilke tiltak som kan settes i gang for å øke handelen ytterligere.

Eksporten vokste

Botswana, Swaziland og Namibia står på listen over land med toll- og kvotefri eksport til Norge. Det har fått namibiske sauebønder til å satse på det norske markedet, og eksporten steg fra 43 tonn i 2008 til 288 tonn i 2009.

I første halvår 2010 var importen 239 tonn. Men så sa norske myndigheter stopp.

For å beskytte norske sauebønder, møter disse tre landene nå stengte dører når salget har passert 400 tonn kjøtt. Det utgjør 1,6 prosent av den anslåtte norske produksjonen.

— Norsk sauekjøtt er viktig. Derfor måtte man sette et tak. Ellers kunne Namibia fort eksportert flere tusen tonn sauekjøtt hit og det ville gått ut over den norske produksjonen, sier underdirektør Magnar Sundfør i Landbruks- og matdepartementet.

- Hensikten med ordningen er å øke disse landenes eksport. Er det ikke da dobbeltmoralsk å sette et tak så snart volumet faktisk gir namibiske bønder avkastning?

— Nei, for Namibia og Botswana er ikke blant de fattigste landene. De har et ganske høyt bruttonasjonalprodukt per innbygger og av uland er de ganske bra stilt. Vi går generelt veldig langt i å legge til rette for kjøttprodukter fra disse landene og importerer årlig, i tillegg til sauekjøtt, 3700 tonn storfekjøtt. Men vi er nødt til å finne en balanse for norsk jordbruksproduksjon.

- Hvorfor er import av sauekjøtt fra Afrika tilsvarende 1,6 prosent av det norske markedet truende?

— Sauekjøtt er en viktig distriktspolitisk næring i Norge. Man var redd for at det kunne blitt ganske mye mer uten noen begrensninger. Den norske importkvoten er større enn kvoten på sauekjøtt fra de andre 153 WTO-landene. Namibia og Botswana har heller ikke protestert på importbegrensingen. Det er bra for dem å ha et fast kvantum å forholde seg til.

— Generøs på papiret

Halvor Mehlum, professor i økonomi ved Universitetet i Oslo, mener historien viser Regjeringens egentlige holdning.

— Ordningen er generøs på papiret, men med én gang den positive effekten i sør utfordrer norske næringsinteresser, kuttes fordelene for de fattige, sier han.

Han mener en større norsk import ville hatt positive ringvirkninger for hele økonomien i Namibia.

— Kjøtteksport betyr ikke bare høyere inntekter, men man får etablert en industriell moderne produksjon med kvalitet i alle ledd. Denne infrastrukturen vil andre næringer kunne lære fra og benytte, sier han.