Denne uken besøkte statssekretær Roger Ingebrigtsen våpenfabrikanten Nammos anlegg i Raufoss.

Der gratulerte han ledelsen med oppstarten av det nye produksjonsanlegget som skal levere rakettmotorer til det amerikanskproduserte missilsystemet AIM-120 AMRAAM.

Kan tjene tre milliarder

De neste 15 årene er det ventet at kontrakten med selskapet Raytheon skal kunne innbringe opp mot tre milliarder kroner til Nammo, som er 50 prosent statseid. Nammo skal fungere som en såkalte «second source»-leverandør til selskapet.

— Dette viser at norsk forsvarsindustri ikke bare kan konkurrere med Europa, men også med USA. Dette er en stor leveranse til en stor amerikansk aktør, og en teknologiutvikling på høyt nivå som vil gi en betydelig inntekt, sier Ingebrigtsen til Aftenposten.no.

AIM-120 AMRAAM-missilet er et såkalt luft-til-luft-missil med stor presisjon. Det benyttes av en rekke land, blant annet Pakistan, Saudi-Arabia og Israel.

Norge har et eksportregelverk som forbyr våpeneksport til Israel og andre land områder «i krig eller der krig truer» - med unntak av til NATO-allierte.

Norske rakettmotoror kan ende i Israel

Like fullt kan nå den ferske kontrakten bety at missiler som blir brukt av Israel kan få norske rakettmotorer, et av våpensystemets viktigste komponenter.

— Denne avtalen med Raytheon kan bety at delvis norskproduserte rakettmotorer kan havne i missiler som Israel bruker. Norge stiller nemlig ikke noen spørsmål til våre allierte om hvor de har planlagt å bruke våpnene og komponentene eller hvor de skal selge dem videre, sier Ingrid Aas Borge i Changemaker til Aftenposten.no.

I våpeneksportlovgivningen skilles det mellom A- og B-materiell. Det første er ferdige våpen og ammunisjon, mens B-materiell er andre varer som er spesielt utviklet eller modifisert for militære formål.

Ingen av disse tillates solgt direkte fra Norge til Israel, men dersom de settes sammen et annet sted, faller dette utenfor regelverket.

- Det er USAs regelverk som gjelder

Eksportkontrollen i UD bekrefter overfor Aftenposten at de ikke har noen krav til hvor våpensystemene ender opp, så lenge våpendelene Norge leverer settes sammen med «deler fra andre leveringskilder».

— Det er landet som selger materiell som er ansvarlig for hvem de selger til og sluttbrukererklæringen. Norge har verdenst strengeste regler for våpeneksport, men når Norge leverer en skrue eller en rakettmotor så er vi delleverandør, og ikke hovedleverandør. Det er lovverket i USA som vil gjelde her, sier Ingebrigtsen.

- Så det er uproblematisk?

— Det er ikke min oppgave å svare for hvordan reglene er i USA, sier Ingebrigtsen.

Changemaker mener dette peker på tydelige hull i hvordan det norske regelverket fungerer.

— Det er et paradoks siden Norge vurderer situasjonen i Israel slik at vi ikke eksporterer materiell direkte til dem, verken A eller B-materiell. Smutthullene gjør at norsk våpeneksport går imot Norges lover for hvor vi synes det er etisk problematisk å selge våpen. Dette eksemplet viser også behovet for sluttbrukererklæring som standard internasjonalt, sier Borge.

Mener stopp i delesalg vil lamme industrien

Ingebrigtsen mener at en slik detaljregulering ville betydd slutten for norske forsvarsindustri.

— Dersom vi skulle legge til grunn at vi ikke skulle eksportere deler kunne vi like godt lagt ned forsvarsindustrien. Det er de som setter sammen våpenet som har ansvaret for dette, og om vi skal gå inn i dette hver gang et produkt skal selges så vil det skape fullstendig handlingslammelse i vår industri, sier Ingebrigtsen.

Det har flere ganger tidligere blåst rundt norsk praksis for våpeneksport. I 2009 avslørte NRK Brennpunkt at Nammo unngikk eksportregelverket ved å produsere våpen i USA. På den måten kunne selskapet eksportere våpensystemet M72 direkte til Israel.

Aftenposten.no har vært i kontakt med Israel Defense Forces (IDF). De ønsker ikke å uttale seg om sine anskaffelser eller bruk av AIM-120-systemet.