Klikk på grafikken for større versjon.

Norske myndigheter ønsker å bekjempe skatteparadis. Men hvert år betales flere hundre millioner kroner ut til et selskap eid fra et skatteparadis. Det skjer fordi Teres-gruppen, som i fjor kjøpte blant annet Bergen Kirurgiske Sykehus, er eid av et fond notert på Jersey.

Selskaper som er notert der, slipper blant annet å åpne for innsyn i sine regnskaper, eierstruktur eller ledelse.

**Les også: —

Helsekronene går ikke til «skatteparadis»**

De siste to årene har Teres Medical Group gått fra ingenting til å bli en stor aktør i det private norske helsemarkedet. Gruppen har kjøpt ti norske private sykehus eller klinikker.

Syv av de ti sykehusene som Teres eier, har avtaler om å gjennomføre operasjoner på vegne av det offentlige. Det er øre-nese-hals-operasjoner, ortopedi, plastikkirurgi og nevrologi. Alle de regionale helseforetakene har avtale med et sykehus i Teres-gruppen.

BT har gjennomgått verdien av disse avtalene. Maksimal verdi på disse er 270 millioner kroner årlig.

Dermed havner norske skattepenger i Jersey. Hvordan de der forvaltes og fordeles, får vi ikke innsyn i.

Vil ikke skattes dobbelt

Bergenseren Henrik Lisæth er en av partnerne i moderselskapet FSN Capital i Oslo. Han er også styreleder i Teres-gruppen. Han forklarer Jersey-fondet slik:

— Vi ønsker å konkurrere om internasjonale investorer i våre fond. Dersom de ønsker å investere i private fond i Norge, ville de bli belastet med kildeskatt i Norge før ordinær skatt i eget hjemland. Derfor har vi valgt å legge fondet til Jersey. Nordiske investorer i fondet, vil få samme beskatning som om de investerte i norskregistrerte fond, sier Henrik Lisæth.

Kildeskatt betyr at man skattlegges i landet hvor virksomheten drives.

- Kan vi få tilsendt årsrapporter fra de siste årene?

— Nei, FSN Capital gir ikke ut årsrapporter som ikke er offentlig tilgjengelig. Kvartalsmessige investorrapporter sendes til våre investorer, sier Lisæth.

— Dersom kildeskatt opphører i Norge, vil man kunne etablere fond i Norge på lik basis som på Jersey, mener Lisæth.

Minste investeringssum i fondet er ti millioner euro. Lisæth opplyser at pengene investeres i Norden.

Hos Skatteetaten får BT bekreftet at norske bedrifter og privatpersoner er skattepliktige av gevinster som oppnås i utenlandske fond.

Utlendinger styrer

Amanuensis Hugo Matre ved Juridisk Fakultet i Bergen mener det er vanlig å organisere såkalte private equity-fond i skatteparadiser som Jersey.

— Det er som regel utenlandske interesser som styrer hvordan disse fondene settes opp. Norske investorer vil ofte være veldig små i denne sammenhengen, sier Matre.

En investor som er med i et slikt fond må selv sørge for å rapportere eventuelle gevinster og utbytter til norske skattemyndigheter. Jersey gir ikke innsyn i selskapsforhold, og rapporterer ikke videre til andre land.

— Ligningsmyndighetene vil si at det er uheldig, fordi så langt som norsk jurisdiksjon gjelder har man opplysningsplikt. Men man får ikke avtale med en del såkalte skatteparadis, forteller Matre.

I vår ledet professor Guttorm Schjelderup ved NHH «Kapitalfluktutvalget», om nettopp investeringer i skatteparadis. På spørsmål om hva han synes om at norske helseforetak indirekte betaler penger til et skatteparadis, svarer han:

— Det er et interessant politisk spørsmål som andre enn meg bør svare på. I siste instans er dette et spørsmål om vi som samfunn syntes det er ok å bidra med pengestøtte til jurisdiksjoner som har regler som innebærer dyp inngripen i andre lands selvråderett i skattespørsmål.