Norske husholdninger hadde ved utgangen av september 2331 milliarder kroner i lån hos norske banker. Det er 13 milliarder kroner mer enn 30 dager tidligere, melder Statistisk sentralbyrå. På ett år har norske familier økt sin gjeld med 7 prosent.

Det er en kraftig økning, men likevel ikke så kraftig som måneden i forveien (7,1 prosent).

Tar man med alle låntagere, var den såkalte gjeldsveksten på 6,9 prosent det siste året, ned fra 7,1 prosent måneden i forveien.

Både DNB Markets og Danske Bank forventet på forhånd en kredittvekst på 6,7 prosent.

Gjeldsveksten fortsetter

Norske familier fortsetter altså å ta opp nye lån i samme fart som før, til tross for at medier, banker og økonomer varsler at renten vil stige i årene fremover. Styringsrenten i Norges Bank, som danner mye av grunnlaget for renten på boliglån, er nå på 1,5 prosent. Boliglånene koster nå fra 3,5 prosent og oppover.

Det er unormalt lavt. Norges Bank mener selv at styringsrenten vil passere 3 prosent innen to år. Det tilsier en rente på 4-5 prosent, som er nærmere et normalnivå.

Omtrent alle forventet uendret rente i dag. DNB og Nordea mente samtidig at Norges Bank ville varsle enda flere måneder med lav rente. Det fikk de rett i.— Vi venter at rentebanen taes ned og at første renteheving forskyves ut til andre halvdel av nest år, skrev banken i en rapport onsdag morgen.

Sjeføkonom Steinar Juel i Nordea hadde samme spådom.

— Vi tror renteprognosen som legges frem vil vise at Norge Bank utsetter første renteøkning til juni 2013, kanskje enda lenger, sier Juel.

Tror på billig lån lenge

Han holdt likevel døren åpen for en renteøkning før den tid.

— Dette skyldes at pengemarkedsrenten, renten bankene betaler for å låne av hverandre, har falt mer enn man hadde sett for seg for bare to-tre måneder siden og det gjør at det kan argumenteres for renteøkninger snart. Vi mener likevel at dette er mindre sannsynlig fordi bankene ikke har satt ned rentene tilsvarende og bankene er mer restriktive med utlån enn tidligere. Vi tror dermed man ikke kommer til å ta så mye hensyn til dette, sier Juel.

Om prognosene til Nordea slår til vil det si at forbrukerne får nyte lave renter lengre.

Juel tror på kun én renteøkning neste år, men så øker hyppigheten.

— Vi tror ikke på noe mer enn én økning neste år, men så kan det bli tre i 2014, sier Juel.

Kronehopp

Onsdag morgen styrket kronen seg kraftig på kort tid, etter at sentralbanken meldte at den ikke vil gjøre noen valutakjøp for Statens pensjonsfond Utland (populært kalt Oljefondet) i november. I forkant av denne meldingen kostet en euro 7,44 kroner. Få minutter senere kostet euroen 7,38 kroner.

I gjennomsnitt kjøper Oljefondet aksjer og rentepapirer for nesten én milliard kroner pr arbeidsdag, og trenger dermed store mengder utenlandsk valuta. DNB ventet at valutakjøpene i november ville bli på en halv milliard kroner pr dag. Danske Bank forventet valutakjøp for 0,55 milliarder kroner, men opplyser at markedet så ut til å forvente et enda høyere tall.

Klokken 14 i dag vil Norges Bank offentliggjøre om styringsrenten endres, eller holdes uendret. Beslutningen kan du lese mer om her på ap.no/okonomi fra klokken 14.00.