Til sammen 92 prosent av alle barn mellom 7 og 18 år i Norge har tilgang til internett. Det tilsvarer mer enn 635.000 barn og unge, ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå.

Åtte av ti voksne ser farer ved barn og unges bruk av internett, men hele ni av ti vet ikke hvem de kan kontakte for å få informasjon om kontroll av internettbruk. Det viser en undersøkelse Feedback har gjennomført for Statens filmtilsyn. Undersøkelsen er en del av et større prosjekt som skal kartlegge barns bruk av internett.

— Mange ser farer ved internett, men vet ikke hvor de skal henvende seg. Tallene viser at det er et skrikende behov for informasjon, sier rådgiver Elisabeth Staksrud i Statens filmtilsyn til NTB.

Overgripere Over 50 prosent av de spurte i undersøkelsen ser «tilgang på sider som ikke er lovlige (som sex— og pornosider, samt propaganda)» som den største faren ved de unges bruk av internett. 24 prosent ser mulighet for kontakt med seksuelle overgripere som et problem.

— I USA og Storbritannia er det etter hvert et stort problem at barn møter seksuelle overgripere på nett. Det holder ikke å fortelle barn at de ikke skal gi ut navn, adresse eller personlige opplysninger til fremmede på nett. Hvis en person har kontakt med et barn over lengre tid, vil barnet sannsynligvis ikke oppfatte personen som fremmed, tror Staksrud.

Hun og hennes kollega, rådgiver Jørgen Stensland, frykter at det bare er et tidsspørsmål før det skjer noe kriminelt også i Norge.

— Vi har nylig sett eksempler både i Sverige og Danmark på at voksne via internett lurer med seg små barn og at det skjer overgrep. Det er nok dessverre bare et tidsspørsmål før vi ser noe lignende i Norge, sier Stensland.

Økt mediekompetanse En av de store utfordringene framover er å gi barn og unge nok kunnskap om medier og kildekritikk tidlig i skolegangen.

— Barn og unge trenger å få mediekompetanse mye tidligere enn på videregående skole. Problemet er at mange ikke kan nok om kildekritikk og det er en reell fare, mener Staksrud.

Ifølge rådgiverne bør barn og unge særlig bli oppmerksomme på hvordan de skal øke sin egen og andres sikkerhet på internett. De må også kunne nok til ikke å bli lovbrytere.

I dag finnes det ingen enhet i Norge som samler informasjon til foreldre om hva som kan gjøres for å få et overblikk over og eventuelt kontrollere barn og unges aktivitet på nett.

— I Norge har politikerne fokusert lite på problemstillingen i forhold til andre land. I Storbritannia var det en av de store sakene for innenriksministeren i forbindelse med valget i våres, sier Staksrud.

— Ikke lovregulering Barne- og familieminister Karita Bekkemellem Orheim innrømmer at myndighetene kan bli bedre til å samordne informasjon om internettbruk og begrensning av tilgang.

— Det er klart vi kan gjøre dette bedre og det er statens ansvar å gi veiledning og spre kunnskap og informasjon. Men det er viktig at også foreldrene selv tar ansvar fordi mye av dette foregår i det private rom, sier Bekkemellem Orheim til NTB.

Statsråden tror ikke lovregulering er veien å gå.

— Det blir umulig å regulere dette med lover og forskrifter. Vi jobber allerede med en handlingsplan for internettbruk gjennom EU og har et foreldreveiledningsprogram på trappene, sier Bekkemellem Orheim.

NTB