I 2010 solgte Norge laks til Kina for mer enn 400 millioner kroner. I fjor falt eksporten til 142 millioner.

Samtidig importerer verdens mest folkerike land stadig mer laks. Men der dørene stenges for norske eksportører, slipper skottene inn. Den britiske eksporten av laks til Kina er økt fra en halv million kroner i 2010 til over 200 millioner kroner i fjor.

Før tildelingen av Nobels fredspris til dissidenten Liu Xiaobo i 2010, var Norges forhold til kommunistlandet varmt. Men nå viser eksporttallene for laks at Norge er havnet i kinesernes dypfryser: Fra å stå for 86 prosent av lakseeksporten til Kina, er Norges markedsandel falt til 28 prosent i fjor. Det viser tall Norges sjømatråd.

Ut på dato

Norske myndigheter, oppdrettere og eksportører har investert med enn 100 millioner kroner for å etablere seg i Kina, der laksekonsumet går rett til værs. Alle trodde på sterk vekst. Så ble det bom stopp.

Den offisielle versjonen er at Kinas mattilsyn har anmerkninger til den norske laksen, og holder den i karantene, ofte inntil holdbarhetsdatoen er gått ut. Samtidig er det ingen kontakt mellom de to lands myndigheter. – Vi hadde kalkulert med en årlig vekst på 40 prosent. Det som skjer er beklagelig. De to lands mattilsyn må finne sammen for å finne en løsning, sier Christian Chramer som er ansvarlig for Sørøst Asia i Norges sjømatråd.

– Norge har fortsatt ambisjoner om å ta markedsandeler i Kina. Vi håper situasjonen løser seg, slik at vi kan fortsette samarbeidet med våre kinesiske partnere, sier han.

Hadde godt merkenavn

Resultatet er at norsk næringsliv taper hundrevis av millioner i året. Bare lakseeksporten til Kina utgjorde i 2010 ca. 407 millioner kroner, og man så for seg en milliardeksport om få år.

– Vi mister vår posisjon i det kinesiske markedet. Norge hadde et godt merkenavn og gode relasjoner til kundene. Nå er vi ikke med, sier Sigmund Bjørgo som er fiskeriutsending i Kina og er i daglig kontakt med kundene der.

Rød er lykkefargen i Kina, og laks er på få år blitt svært populært. Kina forventes å bli verdens største laksekonsument.

Noe norsk laks kommer likevel til Kina. Vietnam har økt sin import sterkt, og man antar at de selger videre til Kina. Norsk frosset torsk blir ikke motarbeidet i Kina, blant annet siden fisken videreforedles der, og skaper inntekter.

Fiskeimportør, sjømatkokk og nettverksbygger Frank Næsheim har med base i Singapore jobbet med norsk fisk over hele Sørøst-Asia de siste 25 årene. Han besøker Kina ofte, og er alvorlig skuffet over det som skjer.

– Kineserne er dypt såret, og det sitter høyt oppe i samfunnssystemet. Det som kan løse denne fastlåste situasjonen er et dypt og ærlig unnskyld fra norske myndigheter, sier Næsheim.

Han vil ikke si hvem som må si unnskyld på vegne av Norge, men jo høyere oppe i det norske systemet, jo bedre.Næsheim er ikke fornøyd med den norske fiskeriinnsatsen i Asia generelt.

– De siste tre-fire årene har norsk oppdrettsnæring gått så det suser. Da burde vi benyttet sjansen til å ta hele det asiatiske markedet, før Chile kommer tilbake, men det har Norge ikke gjort, sier han.

Giske åpner i Indonesia

Handelsminister Trond Giske (Ap) fikk drømmen om en tidlig handelsavtale med Kina lagt i grus etter nobelprisen i 2010. Nå satser han i de andre fremvoksende landene i Østen.

Før helgen ledet Giske en næringslivsdelegasjon til den indonesiske ambassaden i Oslo.

Der annonserte han etablering av et Innovasjon Norge-kontor i landet.

Indonesia er verdens fjerde mest befolkede land, med 243 millioner innbyggere. Den økonomiske veksten er sterk, men fra et lavt nivå.

Ved midten av dette århundret er det ventet at Indonesias økonomi er større enn den britiske og tyske.

Byråkrati

Giske ser lyst på de pågående forhandlingene om en handelsavtale. Han og Innovasjon Norge håper å gi starthjelp til flere norske bedrifter.

– Det er ikke til å legge skjul på at Indonesia har noen utfordringer på byråkratisiden, som er annerledes enn det man er vant med her hjemme.

Det å ha spesialister som har erfaring i landet og kan gi gode råd, det er bakgrunnen for å starte et kontor, sier Giske.

–  Handelen har økt med 50 prosent på ti år, men jeg tror veksten i de neste ti årene blir mye større. Dette gjør også at små og mellomstore bedrifter får enda større muligheter, sier han.

Trond Giske sier Indonesia-åpningen er en del av en større strategi i Sør-Øst-Asia. Norge har handelsavtale med Sør-Korea, Singapore og Hong Kong, forhandler med Kina, Thailand og Indonesia og vil starte forhandlinger med Vietnam, Malaysia og etter hvert Japan.

Tror på sterk vekst

Innovasjon Norge-sjef Gunn Ovesen sier det er de norske paradegrenene energi, maritime næringer, vei og tunnelutbygging som skal lede an i øystaten. Hun kaller Indonesia for et «litt komplisert» marked.

– Det er ikke noe enkelt marked. Selv om Sverige er komplisert nok, er det noe litt annet enn å dra over kjølen.