Statoil bør bryte samarbeidet med det russiske oljeselskapet Lukoil i utbygging og drift av ett av verdens største oljefelter utenfor havnebyen Basra i Sør-Irak, mener Arve Danielsen.

Han er tidligere mangeårig produksjons— og plattformsjef i Statoil med fartstid fra bl.a. Libya. I dag er han Kirkens Nødhjelps (KN) landrepresentant i Irak.

«Akutt fare»

Det er akutt fare for at Irak-samarbeidet med Lukoil vil gi resultater Statoil og Norge som oljenasjon ikke kan være bekjent av, hevder Danielsen.

Avtalen med Lukoil ble inngått i 2009 da de to utenlandske oljeselskapene fikk kontrakten på å utvikle det store oljefeltet West Qurna-2 sammen med det statlige irakske oljeselskapet North Oil Company. Feltet skal være i drift i 2013. Statoil har en eierandel på 18,75 prosent i feltet som har utvinnbare reserver på 13 milliarder fat olje. Til sammenligning inneholdt Statfjord-feltet 3,5 milliarder fat.

«Arrogant»

Danielsen opplever det slik at Lukoil overkjører Statoil. Han har i dialog med Statoil vært tydelig på at hverken Statoil eller Lukoil vil ha noen fremtid i Sør-Irak dersom tilnærmingen blir preget av den «arrogante og uvitende holdning» han mener Lukoils ansvarlige viser.

Lukoil er som operatørselskap på West Qurna-2 ansvarlig for å gjennomføre den såkalte CSR-strategien (Corporate Social Responsibility). Det er krav til bedriftenes samfunnsansvar når de får kontrakter på å delta i oljeutvinningen i landet (se faktaramme).

Ansvar

— Lukoil viser tilsynelatende liten interesse for å oppfylle sitt ansvar for utvikling av det sivile samfunn, det vil si de forpliktelser til samfunnsansvar som alle oljeselskapene har påtatt seg i sine kontrakter med den irakske stat, sier Danielsen.

Han mener Statoils russiske partner utmerker seg negativt.

— Flere av de øvrige operatørselskapene demonstrerer vilje til å ivareta befolkningens behov i forbindelse med de omveltningene som nå kommer. De viser blant annet vilje til å lytte til organisasjoner som har flere års erfaring med hjelpearbeid i Irak. Lukoil, derimot, har ikke vist slik interesse, sier han.

Her er noen av hovedpunktene i Danielsens kritikk:

  • Manglende oppfølging i Statoil av CSR-strategien (samfunnsansvaret) som forutsetter en detaljert kartlegging av de behov lokalsamfunnet står overfor, bl.a. tiltak for å dempe lokale motsetninger.
  • Kartleggingen ville ha dokumentert behovet for elektrisitet, vannforsyning og utdanning.
  • Sikre gjennomføring av planer knyttet til utvikling av et sivilt samfunn.
  • Ingen interesse for å bygge på erfaringer fra humanitære organisasjoner som har vært i landet i mange år og har opparbeidet en betydelig lokalkunnskap.
  • Etablere en tilstedeværelse med personell som er satt til å følge opp samfunnsansvaret. * Foreta en dybdeanalyse av de miljømessige konsekvenser ved oljeproduksjonen, da planlagte tiltak for å dekke vannbehov og avbrenning av gass er mer komplisert enn forutsatt og vil gi store miljømessige utfordringer. Danielsen mener det haster med å redde Sør-Irak fra en ny katastrofe:

— Utenlandske oljeselskaper skal i løpet av syv år øke Iraks produksjon fra 2,5 millioner til 6 millioner fat daglig. Den irakske oljeministerens plan er at produksjonen med tiden skal opp i 12 millioner fat. Her er det ikke nok å vise til at det blir skapt nye jobber. Det er summen av de økonomiske, sosiale og miljømessige utfordringene oljeselskapene må ta ansvar for når de rykker inn med kapital, personell og tungt utstyr, sier han.

Den norske bistandsmannen mener oljeselskapene må bidra med økt kraftproduksjon, som det er stort behov for i Sør-Irak, der befolkningen bare har to timer strøm om sommeren. Dette kan enkelt løses da gass, som er overskuddsprodukt ved oljeutvinning, i dag bare brennes.

Avviser kritikk

Statoil karakteriserer samarbeidet med Lukoil som konstruktivt, og vil ikke trekke seg ut av Sør-Irak.

— Vår ambisjon er å samarbeide med Lukoil om å utvikle West Qurna 2-prosjektet på en måte som bidrar til verdiskapning for både selskapene og det irakske samfunnet. I dette arbeidet er vi også åpne for dialog med organisasjoner som har kunnskap og erfaring fra Irak, sier Statoils pressetalsmann Bård Glad Pedersen.

— Hva er Statoils kommentar til påstandene om at selskapet deltar i en virksomhet som kan gi sosial og miljømessig katastrofe i Sør-Irak?

— Utviklingen av mange prosjekter samtidig i Sør-Irak stiller alle aktører overfor mange utfordringer. Men det er samtidig en stor mulighet for Irak til å utvikle sin oljeindustri i tråd med internasjonale standarder og samtidig få tilgang til store økte økonomiske ressurser.

Glad Pedersen sier at arbeidet med samfunnsansvar (CSR) er godt i gang, og vil trappes videre opp i takt med utbyggingen av feltet.

— Det er flere lokalsamfunn innenfor grensene av feltet, og dette gir spesielle utfordringer knyttet til samfunnsansvar.

Han opplyser at Lukoil og Statoil foreløpig har gjort en undersøkelse for å kartlegge lokalsamfunnenes forventninger til prosjektet, og at tilbakemeldingene viser at innbyggerne først og fremst ønsker seg jobber og kompensasjon dersom de må flytte. Hittil har Lukoil ansatt 500 lokale medarbeidere. Statoil planlegger for å kunne ha egne ansatte i Sør-Irak etter hvert. Lukoil og Statoil vil levere gass fra feltet til irakske myndigheter, som bestemmer hvordan den skal disponeres, og de er villige til å diskutere bruk av gassen til elektrisitetsproduksjon lokalt.

«Selskapet bør påvirke sine partnere»

Kirkens Nødhjelps ledelse i Oslo er i sak enig i kritikken fra sin stedlige representant i Irak, men ikke i konklusjonen om at Statoil bør trekke seg ut av landet.

— Vi mener det er viktig at Statoil har høye ambisjoner for sitt samfunnsansvar, også i alle samarbeidsrelasjoner til andre selskaper. Statoil må bruke sin styrke på dette området til å påvirke sine samarbeidspartnere i Irak, sier generalsekretær Atle Sommerfeldt i Kirkens Nødhjelp (KN) til Aftenposten.

Hvordan Statoil velger å gjøre dette overfor sin russiske samarbeidspartner Lukoil i Sør-Irak, må det norske statsoljeselskapet selv avgjøre.

— Vi kan ikke ta stilling til det. Men vi er av den oppfatning at Statoil ikke bør trekke seg ut, sier han.

Sommerfeldt mener det er prisverdig at Arve Danielsen bidrar til å løfte denne problemstillingen opp på dagsordenen.

Nødhjelp på vei ut

KN er i ferd med å avvikle sitt landprogram i Irak som har pågått siden 1998 – altså før den amerikanskledede invasjonen av landet og Saddam Husseins fall i 2003.

Hovedvirksomheten har vært vannprosjekter, men også psykososialt arbeid blant unge, bl.a. etablering av ungdomshus, og tiltak for å fremme kvinners deltagelse i lokalsamfunn og beslutningsprosesser.