Bladet Bistandsaktuelt har summert sammen de norske bistandsbudsjettene siden Norad ble startet i 1962. I alt er det brukt 500 milliarder kroner, når det regnes om til 2011-kroner. For å sette det i perspektiv, er utgiftssiden på årets statsbudsjett omtrent 1000 milliarder.

Eksperter i og utenfor Norad er bedt om å vurdere resultatene av pengebruken. De aller fleste svarene er varianter av ”ja, men…”.

Flere av veteranene fra norsk utviklingsarbeid sier at ambisjonene har vært for høye. På spørtsmål om hva hun har lært siden hun begynte i Norad i 1976, sier psykolog Marit Berggrav blant annet:

— Hvor destruktiv bistand som kommer ned fra himmelen kan være, ikke minst i samfunn hvor det er stor knapphet på penger og systemene for å håndtere dem er ganske skjøre og korrupte.

Hun sier at pengene har gitt resultater, men at det er vanskelig å måle.

Flere av veteranene er mer optimistiske. Halle Jørn Hansen, med fartstid fra både Norad og Folkehjelpen sier:

— De som hevder at pengene til bistand er bortkastet, har ikke skjønt hva dette dreier seg om.

Best for Norge

Professor Øyvind Østerud sier til Bistandsaktuelt at det er Norge som har fått mest igjen for pengene vi har gitt bort.

— Bistandspengene har gjort Norge til en viktigere aktør i internasjonal politikk, skaffet oss allierte og vært en døråpner for norsk næringsliv, sier statsviteren.

Historieprofessor Jarle Simensen, som er ekspert på Afrika, har skrevet bok om norsk utviklingshjelp. Han er enig i at pengene noen ganger har negative konsekvenser. Men bildet er ikke bare negativt.

— I de fattige mottakerlandene kunne det ikke blitt såpass mye helse og skole som det er uten bistandspengene, sier han.

Kerala-prosjektet

Norsk statlig bistand begynte egentlig ti år før Norad ble til. Den såkalte indiahjelpen var et stort fiskeriprosjekt i delstaten Kerala.

Den største norske innsatsen har vært i Tanzania. Gjennom mange år var president Julius Nyere en populær mann i Norge. Simensen mener at det gode klimaet bidro til at man satset på denne regionen. Det hjalp også at nordmenn langt på vei kunne greie seg med engelsk.

I alt har 158 av verdens drøyt 200 land fått penger. Tanzania er største mottager, med 25 milliarder kroner. De siste årene har Afghanistan fått mye, til sammen 7 milliarder.