- Først og fremst handler det om politisk styring, sa finansminister Sigbjørn Johnsen fra Stortingets talerstol i går. Han skulle forklare hvorfor Norge gjør det så mye bedre enn nesten alle andre vestlige land.

Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2013 legger opp til en solid økning i statens pengebruk. Og det skjer uten å ta så mye penger fra oljefondet som den såkalte handlingsregelen faktisk tillater.

Velgerne kan dessuten glede seg over at veksten i det private forbruket kan bli enda høyere enn i år.

Arbeidsinnvandringen fra Øst-Europa og Baltikum snur nesten debatten på hodet.

Smertefri stø kurs

2013 ligger an til å bli et gullår. Men det er ikke sikkert at det så mye skyldes politisk handlekraft og styring som Johnsen forsøkte å gi inntrykk av. Regjeringen har penger til det meste uten å måtte foreta smertefulle kutt på poster som havnet lavest på prioriteringslisten.

I går hadde finansministeren ikke større offer å vise til enn at satsene i barnetrygden står stille i stedet for å bli økt i takt med prisstigningen.

Dette er altså politisk styring på norsk.

Innvandrerne

Faktisk har det knapt noen gang vært enklere. Statens skatteinntekter gjør et byks oppover, så kraftig at det ved første øyekast er vanskelig å forklare. Nye innvandrere bidrar direkte og indirekte til å øke statens skatteinntekter.

Annerledeslandet Norge har nemlig fått bingo enda en gang.

Fra før er det vel kjent at vi lever høyt på naturressurser — olje, laks og fossekraft som omskapes til aluminium og kunstgjødsel. Det siste tiåret har dessuten prisene på disse eksportvarene steget kraftig - samtidig som importvarene er blitt billigere.

Ola Storeng
Signe Dons

Nå opplever vi enda en ny form for økonomisk medvind: Et voldsomt oppsving i importen av arbeidskraft. Siden den store utvidelsen av EU mot øst i 2004 har borgerne i de fleste landene i Øst-Europa og Baltikum adgang også til det norske arbeidsmarkedet. Og den har de sannelig brukt!Siden 2004 har arbeidsstyrken i Norge økt med over 300 000 eller nærmere 15 prosent. Og nye innvandrere står for to tredjedeler av dette. Man skal lete lenge for å finne maken, sett i forhold til økonomiens størrelse.

Frem til nå har debatten om innvandrere og norsk økonomi handlet mye om økte utgifter, lav arbeidsdeltagelse og press på velferdsstaten. Men arbeidsinnvandringen fra Øst-Europa og Baltikum snur nesten debatten på hodet.

Enda mer i vente

Neste år vil strømmen øke ytterligere, skal vi tro Finansdepartementets prognoser. Sysselsettingen kan øke med hele 55 000 personer, og av dette vil nye innvandrere antagelig stå for 40 000.

Når sysselsettingen øker så kraftig, blir det også et løft i bruttonasjonalproduktet — og statens skatteinntekter.

- Det er summen av alt arbeid som har skapt det samfunnet vi har, og det er summen av arbeidet i framtida som skaper framtidas samfunn, sa Johnsen i finanstalen.

Gjennom mange år har Finansdepartementet understreket at dagens og fremtidens arbeidskraft i sum har en økonomisk betydning som langt overstiger verdien av oljeressursene.

Derfor er utviklingen i yrkesbefolkningen og sysselsettingen av avgjørende betydning.

Olje + innvandring

Importen av arbeidskraft har gjort det mulig å øke den samlede produksjonen av varer og tjenester raskere enn i andre land. Den andre vekstmotoren i norsk økonomi har vært oljevirksomheten. De siste syv-åtte årene har særlig investeringer på eksisterende felt og driftsutgifter økt voldsomt, viser nye tall i nasjonalbudsjettet.

Importert arbeidskraft har vært med å dekke suget etter arbeidskraft fra oljesektoren, dels direkte og dels indirekte ved å fylle hull i økonomien når andre ha søkt seg over i olje.

Derfor har vi selv i så gode tider levd forholdsvis godt med renter nær null, uten at finansministeren har måttet svare ved å stramme inn på statsbudsjettet.

På budsjettet for 2013 setter oljepengebruken ny rekord: 125 milliarder kroner, opp fra 120 milliarder i år. Oljepengene betaler for ca. en tiendedel av utgiftene på budsjettet.

Grensen

Men et sted går det en grense. Ut fra en mekanisk tolkning av den såkalte handlingsregelen kunne finansministeren som nevnt ha brukt enda mer oljepenger — 150 milliarder kroner (fire prosent av innestående på oljefondet).

Men Sigbjørn Johnsen turte ikke øke presset i økonomien. Lønningene i Norge har gradvis blitt mye høyere enn i våre konkurrentland, og de fortsetter også å stige mye raskere. Industri som ikke leverer til oljevirksomheten, sliter tungt.

Finansministeren vet dessuten at Norge vil trenge pengene når eldrebølgen setter inn for alvor.

Hvis ikke nye, unge arbeidsinnvandrere redder oss da også.