I kveld skal sentralbanksjefen holde årstalen og forsvare at han bommer på målet.

I fjor og i år har den månedlige prisveksten ligget mellom 0,7 prosent og 1,3 prosent, regnet i forhold til samme måned året før. Dette er den underliggende prisveksten der bensin, strøm og avgiftsendinger er holdt utenfor.

I kveld går sentralbanksjef Øystein Olsen på talerstolen i Norges Bank for å holde sin andre årstale. Snevert sett har han et mislykket år bak seg.

«Det operative målet for pengepolitikken skal være en årsvekst i konsumprisene som over tid er nær 2,5 pst. « står det i forskriften der Finansdepartementet gir Olsen hans hovedoppgave. I fjor og året før var prisveksten mye lavere enn dette.

I Storbritannia må sentralbanksjefen skrive et forklarende brev til finansministeren når prisveksten avviker med mer enn 1 prosentenhet begge veier. Det slipper Olsen.

Ikke problem

Økonomiprofessor Steinar Holden ved Universitetet i Oslo er ikke bekymret over lav prisvekst

- Lav prisvekst er ikke noe problem i seg selv. Det kan være et symptom på at det går dårlig i økonomien, men i Norge er det ikke slik, sier han.

Olsen er i godt selskap med sin forgjenger Svein Gjedrem. Det vanlige har vært at prisveksten har ligget godt under målet. Statistisk sentralbyrå har laget tall for underliggende prisvekst tilbake til desember 2003. Bare i to år fra februar 2008 til januar 2010 har den underliggende prisveksten vært over 2 prosent. Resten av tiden har den vært lavere.

Samtidig har norsk økonomi gått meget bra siden 2000. Veksten i kjøpekraft og nye jobber har vært historisk høy.

Den lille, åpne norske økonomien utsettes for skiftende påvirkning hele tiden, kortvarig og langvarig. Det kan være Kinas innmarsj i verdensøkonomien, endret oljepris, finanskrise eller dyre lønnsoppgjør.

Alt dette påvirker prisveksten, men Holden mener det ville vært dårlig rentesetting å kjempe mot forstyrrelsene til enhver tid for å få prisveksten raskest mulig tilbake rundt 2,5 prosent.

- Det villegitt hyppige og store renteendringer som forstyrrer produksjonen og sysselsettingen. Prismålet er ikke så viktig at Norges Bank skal bidra til ustabilitet i arbeidsmarkedet. I så måte er prisveksten i mindre grad et operativt mål, sier han.

- Er egentlig det primære målet for rentesettingen å bidra til lav ledighet?

- Det primære målet er å unngå at prisveksten løper løpsk og at valutakursen svinger for mye. Bare pengepolitikken kan hindre dette. Samtidig kan og må den bidra til å stabilisere sysselsettingen og produksjonen, sier han.

Dermed blir renten som regel satt opp og ned for å få prisveksten tilbake mot 2,5 prosent noen år fremover i tid. i sin siste pengepolitiske rapport spår Olsen at den underliggende prisveksten ikke vil nærme seg 2,5 prosent før i 2014.

FS00016040.jpg