Norges Bank ber nå bankene ta på alvor trusselen som høye og stigende boligpriser utgjør og fylle på med enda mer egenkapital. Store utlån til husholdningene utgjør en vesentlig del av risikobildet bankene står overfor når de samlede utlånene tas i betraktning.

— 170.000 husholdninger har så høy gjeld, at den ved et boligprisfall på 20 prosent vil være like høy som boligens verdi. Dette er en kime til sårbarhet i norsk økonomi, sa direktør Amund Holmsen i Norges Banks avdeling for finansiell stabilitet på en pressekonferanse tirsdag.

Til NTB sier han at bankene tradisjonelt har ansett risikoen på lån til næringslivet som størst. Men store samlede utlån til husholdningene, høye og fortsatt stigende boligpriser og fare for at europeisk stagnasjon skal gi et alvorlig tilbakeslag i norsk økonomi, medfører nå betydelig økt risiko også på boliggjeld.

Oljeutløst boligkrakk

Norges Bank ser for seg et scenario der svak utvikling i verdensøkonomien generelt, og i industrilandene spesielt, fører til et dramatisk fall i oljeprisen og dermed et drastisk tilbakeslag i norsk økonomi. I en slik situasjon kan boligprisene falle dypt raskt, advarer sentralbanken.

De husholdningene som har høyest gjeld, vil slite med å betale avdragene sine. Generelt vil et slikt tilbakeslag føre til at husholdningene kniper igjen på forbruket, noe som ramme næringslivet.

— Da kan det se ut som om bankenes tap kommer fra næringslivet, mens det i realiteten er på utlånene til husholdningen risikoen ligger, sier Holmsen.

I de 170.000 husholdningene som er svært belastet med gjeld, utgjør gjelden mellom fem og ti ganger husholdningens årlige inntekt. For mange av dem vil gjelda også overstige boligens verdi.

En boligboble er lettest å definere etter at den er sprukket, framholdt Holmsen.

— Vi uttrykker bekymring for at prisnivået er høyt. Det utgjør en sårbarhet i norsk økonomi.

Mer egenkapital

Visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad understreker imidlertid at norske banker allerede er solide etter at det er tatt en rekke grep siden finanskrisen for å styrke egenkapitaldekningen. Det avspeiler seg også i at rentene norske banker må betale for innlån er synkende, at forsikring mot konkurs er billigere og at rentemarginene - bankenes egen fortjeneste på utlån - er økende.

Men selv om mye er gjort, må bankene gjøre mer. De bør bruke de gode tidene de nå opplever til å stålsette seg mot eventuelt dårligere tider i framtida, ved å bruke av høye overskudd i år, øke inntjeningen fra kundene og ved at eierne bidrar, ifølge Qvigstad.

— Er det noe finanskrisen har lært oss, så er det at husholdningene er tjent med gode banker og et solid banksystem i både gode og dårlige tider, sier Qvigstad. (©NTB)