Norges befolkning fortsetter å vokse. Mars i år passerte vi fem millioner mennesker her til lands. Ifølge de nye befolkningsfremskrivningstallene fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) peker pilene oppover også for de neste 50 årene. Vi vil passere 6 millioner innbyggere i 2029, 7 millioner i 2063 og 7,9 millioner i 2100, ifølge beregningene. Tallene er høyere enn hva SSB la frem på samme tid i fjor.

Befolkningsveksten vi ser i dag er den høyeste på nesten 100 år.

Anslaget er et såkalt mellomalternativ, som ligger et sted mellom hva man kan vente seg ved maksimalt og minimalt utslag på variablene fruktbarhet, innvandring og levealder.

Scorer vi imidlertid høyt på alle disse variablene i alle år vil vi være 13 millioner mennesker i 2100, ifølge statistiker Helge Brunborg.

Vi ligger på annenplass i Europa hvis vi holder Tyrkia utenfor.

— Veksten er markant og uvanlig høy. Det er helt unikt for et industriland, sier Brunborg.

Innvandringen er den viktigste driveren bak veksten. De siste årene har vi sett en vesentlig innvandringsvekst til Norge. I 2011 var den samlede nettoinnvandringen på 47.000, 3700 høyere enn i det forrige rekordåret 2008, ifølge SSB. Omfanget er historisk sett helt unikt.

Utfordringer, men også muligheter

Tilstede på offentliggjøringen av SSBs nye tall er ikke bare et stort utvalg pressefolk, men også mange partipolitikere og byplanleggere. Befolkningstall er politikk. Helse- og omsorgspolitikk, innvandringspolitikk og ikke minst pensjonspolitikk.

— Vi ser på deltakerne på dette seminaret at det ligger sterke interesser i disse tallene, sier Brunborg.

Utfordringene står i kø, særlig i tilknytning til håndteringen av en stor aldrende befolkning og integreringen av innvandrere. Brunborg ber oss likevel være realistiske. Overgangen fra i fjor er ikke så stor. Vi har dessuten taklet store innvandringsbølger tidligere.

— Veksten byr også på mange muligheter. Det betyr arbeidskraft og flere hender til å ta seg av de mange eldre. Det gir vekst i mange kommuner med negativ befolkningsutvikling. Dessuten får vi nye impulser, for eksempel kulturelt, sier Brunborg.

Brunborg anser de nye innvandringsstrømmene som det mest interessante. Men han advarer samtidig mot å se på innvandrerne som en homogen gruppe, når over 200 land er representert og variasjonen er enorm.

— For eksempel er det mange godt utdannede innvandrere som raskt blir en del av det norske arbeidsmarkedet og som vi nyter godt av, sier han.

Flere vil bo i byen

Oslo, Rogaland og Akerhus vokser raskest. I 2040 vil det være 832.000 innbyggere i Oslo, ifølge SSBs hovedprognose. Innvandringen bidrar i stort til en økende sentralisering i Norge.

Oslo får en større del av innvandrerne, og mange asylsøkere flytter til sentrale strøk på Østlandet etter en viss tid i Norge. Samtidig er det flere som velger å bo lenger i byen, også når de stifter familie.

- Det er en meget sterk vekst i Oslo, på rundt 2 prosent i året. Det innebærer en rekke utfordringer for eksempelvis infrastrukturen, sier statistiker Inger Texmon.

Arbeidsledighet i Europa

Økt innvandring fra EØS står for brorparten av innvandringsveksten de nærmeste årene, idet stor arbeidsledighet og lavere inntektsnivå rundt i Europa fortsetter å trekke folk til Norge. Vi når en innvandringstopp i tidsrommet 2015-2020, ifølge beregningene. At det kommer så mange har naturligvis å gjøre med hvor godt vi har det her i landet.

— Jo større sjanse det er for å få seg jobb og jo mer det er å tjene, jo større sjanse er det for at folk vil flytte hit, sier statistiker Marianne Tønnessen.

Mens antallet innvandrere fra Øst-Europa steg markant etter EU-utvidelsen i 2004, er det ventet å komme færre derfra i de nærmeste årene, fordi gapet i inntekt og arbeidsledighet mellom dem og oss blir mindre.

Fra vesteuropeiske land som Spania, Italia og ikke minst Sverige er innvandringen høyere enn ventet, ifølge SSB.

Over 8.000 svensker flyttet til Norge i fjor, ifølge SSB. Trolig er det over 80.000 svensker i Norge nå.

Flater ut

Fra de vestlige landene vil det være 250.000 innvandrere og fra Øst-Europa rundt 300.000. Men ifølge hovedprognosene vil innvandringen fra disse landene flate ut ettersom olje— og gassinnteker avtar og inntektsnivået i Norge synker, mot et nivå nærmere de andre OECD-landene.

Flest innvandrere vil tilhøre den gruppen som kategoriseres som ”resten av verden”. I 2050 vil den utgjøre rundt 800.000 mennesker.

— Men det knyttes stor usikkerhet til innvandring fra denne gruppen, ettersom utvandringen også øker, slik at nettoinnvandringen blir lavere på lang sikt. Dessuten vokser fattige land raskere enn de rike landene, sier Tønnessen.

Hun viser spesielt til Polen som eksempel på at mange velger å flytte hjem når levestandarden og jobbmulighetene øker hjemme.

20 prosent innvandrere

Ifølge det SSB presenterer som et hovedalternativ vil det bo rundt 1,3 millioner innvandrere i Norge i 2050, som da vil tilsvare rundt 20 prosent av befolkningen. For å forenkle har SSB delt innvandrerne i tre landgrupper: Innvandrere fra de vestlige landene (Vest-Europa, USA, Canada, Australia og New Zealand), fra Øst-Europa og fra resten av verden.

Når det gjelder innvandrerbefolkningen øker særlig den andelen som er født i Norge med to innvandrerforeldre. I dag utgjør de kun 2 prosent av befolkningen, mens de i 2100 er ventet å utgjøre 10 prosent, ifølge SSB.

Samlet vil innvandrere og norskfødte barn av innvandrere utgjøre litt under 30 prosent av befolkningen på lang sikt. En større andel av dem vil dessuten har lengre botid i Norge. Det igjen fører til en synkende fruktbarhet i befolkningen, ettersom innvandrerkvinners fruktbarhet synker i sammenheng med hvor lenge de har bodd her.