Les også:

En dramatisk bedring er på gang i den allerede gode norske økonomien: For i år og de tre neste tre årene anslår Statistisk sentralbyrå (SSB) at sysselsettingen øker med 220 000 personer. Norsk næringsliv vil skrike etter arbeidskraft.

— Det er bred vekst i etterspørselen i norsk økonomi. Både det private forbruket og investeringene vil vokse sterkt, sier SSB-sjefen Hans Henrik Scheel.

  • I hvilke næringer blir veksten sterkest?
  • Veksten blir sterkest i privat sektor. Særlig bidrar investeringene i oljevirksomheten, næringsbygg, boliger, vannkraft og i noen grad industrien til dette, sier han.

SSB regner med at de fleste av de nye jobbene vil bli dekket ved økt arbeidsinnvandring. Men de vil også bli dekket ved at flere av de som allerede bor i Norge, melder seg på arbeidsmarkedet.

Ledigheten synker bare litt.

  • Vi øker snart produksjonen, og vil trenge 8–10 nye medarbeidere. De blir det lettest å skaffe fra utlandet, sier adm. direktør Robert F. Jørgensen i Jøkelfjord Laks i Troms.

Så godt som hver dag kommer det e-post eller telefon fra arbeidsvillige utlendinger. De fleste kommer fra Øst-Europa. Når produksjonen er på topp, jobber det seks fra Estland med lakseslakting.

Oppdrettsanlegget har både smoltproduksjon og slakteri. Med 44 fast ansatte er anlegget den største private arbeidsplassen i Kvænangen. Lokalt finnes det ikke arbeidsledige.

  • Det er stort sett umulig å få tak i arbeidskraft lokalt. Mitt inntrykk er at oppdrettsnæringen langs hele kysten sliter med å få ansatte fra nærområdene, sier Jørgensen.

Den rekordhøye innvandringen er en ny trend som nå er i ferd med å feste seg i norsk økonomi. Både SSB og Norges Bank legger til grunn en nettoinnvandring på 45 000 personer hvert år fra i år til 2014. Rekorden fra 2008 vil bli slått hvert år.

En stor del av innvandringen kommer i aldersgrupper som jobber mye. Høy innvandring betyr derfor høy innvandring av arbeidskraft.

  • Den høye innvandringen gjør at lønnsveksten blir lavere enn den ellers ville ha vært. Dette bidrar i seg selv til sterkere etterspørsel etter arbeidskraft, sier Scheel.

Det fleksible norske arbeidsmarkedet betyr at folk trekker seg ut i dårlige tider. De velger for eksempel å studere i stedet. I gode tider melder de seg for fullt igjen.

  • De mange som gikk inn i utdanning under finanskrisen, vil komme ut i arbeidsmarkedet de neste årene. Vi har også lagt inn at eldre vil jobbe mer på grunn av pensjonsreformen, sier Scheel.

Fleksibiliteten fører til at svingningene i økonomien ikke slår ut i tilsvarende svingninger i ledigheten. Den steg relativt lite gjennom finanskrisen, og den synker tilsvarende lite når økonomien kommer opp i normal fart igjen.

Ledigheten vil bare synke litt mot 2014. Rekordhøy innvandring og økt yrkesdeltagelse vil fylle de ledige jobbene. Ledigheten er nå 86000 personer. Selv med et par hundre tusen nye jobber til 2014, synker den bare med 7000.

  • Dette skyldes at mange nye melder seg på arbeidsmarkedet. Ledigheten er allerede ganske lav, og det er krevende å presse den enda levere, sier Scheel.

Oppdrettsanlegget i Jøkelfjord ble nylig kjøpt opp av polske Morpol, og de nye eierne vil nå utnytte all mulig kapasitet.

  • Vi vil trenge flere ansatte, og slik det ser ut, vil de måtte hentes fra utlandet. Vi samarbeider også med videregående skole på Skjervøy, som utdanner ungdom til akvakulturfaget, sier Jørgensen.

Også i Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening (FNL) merker man et sterkt sug etter arbeidskraft i fiskeoppdrett.

  • Næringen vil i årene som kommer trenge stadig flere ansatte, sier kommunikasjonsdirektør Are Kvistad i FHL.

Lønnsveksten vil bli høyere hvert år til 2014. Det tåler næringslivet, er budskapet fra SSB. Det går så bra at det blir mer til både ansatte og eiere.

Rekordhøy innvandring av arbeidskraft de neste årene betyr ikke at lønnsveksten blir presset nedover. Heller tvert imot: Lønnsveksten vil bli over 4 prosent i år, og deretter vil den stige til 5,6 prosent i 2014, spår Statistisk sentralbyrå (SSB).

220 000 nye jobber til 2014 går sammen med solid vekst i årslønn og kjøpekraft.

  • Etterspørselsveksten er så sterk at det blir ganske god vekst i både sysselsettingen og lønningene, sier SSB-sjefen Hans Henrik Scheel.

SSB går langt i å si at dette tåler norske bedrifter. Lønnsevnen er høy fordi eksportbedriftene får godt betalt for råvarer og råvarebaserte produkter. Samtidig stiger prisene på typiske importvarer bare moderat.

For 2011 spår SSB at eksportprisen på tradisjonelle varer vil stige 6,6 prosentpoeng mer enn importprisene. Oljen er da holdt utenfor. Bedriftene selger dyrt og kjøper billig. Den gunstige prisutviklingen er en kjempegevinst rett i kassen.

Dette viser seg i gode overskudd i industrien og andre eksportbedrifter på fastlandet. Deretter sildrer dette ut i gode lønnsoppgjør

Fra 2009 til 2010 økte driftsresultatene i norske bedrifter med 17 prosent. I 2011 kommer effekten av den gunstige prisutviklingen på toppen.

Til tross for at lønnsveksten blir over 4 prosent i år, spår SSB at lønningenes andel av kaken i industrien vil synke fra i fjor til i år. Deretter vil lønnsandelen holde seg ganske stabil.

Med andre ord: Fra 2010 til 2014 vil eierne øke sin andel av kaken i industrien, samtidig som lønnsveksten kommer godt over 5 prosent i 2014.

Det er nok til alle.