Sverige har IKEA og Volvo på skilter verden rundt. Men det er tøffe tak i den globale konkurransen. Norge høster heller av naturen og tjener de store pengene.

Ola nordmann kan ikke skryte av berømte internasjonale merkevarer som Volvo, Scania, Electrolux, Ericsson, IKEA og Hennes & Mauritz.

Norge er heller ikke synlig i verdensbyenes handlegater.

For Norge er det heller olje på skip, gass i rør, fisk på trailer og forskjellige halvfabrikata i container som gjelder.

Til gjengjeld er Norge så heldig at vi tjener stadig mer penger på vår handel. For Sverige har inntektene fra handelen utviklet seg heller dårlig. Årsaken ligger i prisutviklingen på de to landenes eksport og import. Norge selger dyrt, mens Sverige selger billig.

Interessert i økonomistoff? Følg med på vår Facebookside!

Selger svensk

Salgssjef John Skjelvaag jr. hos forhandlerkjeden Bilia skal selge flest mulig Volvoer i Norge.

—  Prisene har egentlig gått ned på bilene. Listen over standardutstyr er mye lengre enn før. I 1995 kostet klimaanlegg 30 000 kroner ekstra. Nå er det standardutstyr. Aluminiumsfelger kostet 10 000 kroner. Nå selger vi ikke en bil uten slike felger, sier han.

Skjelvaag er ikke alene om å selge biler.

— Bil er en så global vare at alle konkurrerer med alle. Prisene blir presset på alle nivåer i produksjonen og i alle faser i bilens liv, sier han.

- Vi er flinke til å selge dyre råvareprodukter. Svenskene er flinkere på de små tingene. Men det er liten tvil om at prisene på de norske produktene har utviklet seg mye bedre. Så vi har jo hatt litt flaks.

Priser hver sin vei

Aftenposten skrev 30. januar om den enestående utviklingen i prisforholdet mellom norsk vareeksport og norsk vareimport siden 1999. Gevinsten for landet av å selge dyrt og kjøpe billig har vært svært stor siden 1999. Sammenligningen med Sverige forsterker bildet av norsk hell og dyktighet:

• Siden 1999 har eksportprisene på norske varer og tjenester steget med 77 prosent mer enn importprisene.

• For Sverige er bildet motsatt: Importprisene har steget 7–8 prosent mer enn eksportprisene siden 1999.

Med andre ord: I forhold til sine importpriser selger Sverige varer og tjenester som synker i pris ute på verdensmarkedet. Hvert år siden 1999 har prisene på den svenske eksporten ligget lavere enn prisene på importen, regnet i forhold til slik det var i 1999. ## I medvind

— Norge har hatt kraftig medvind fra internasjonale priser siden årtusenskiftet.

Den sterke veksten i Kina og andre fremvoksende økonomier har drevet opp prisene på olje og andre råvarer. Her kan Norge selge til priser som har steget kraftig, sier sjeføkonom Harald Magnus Andreassen. Han jobber i meglerhuset som nylig skiftet navn til Swedbank First Securities etter at det ble kjøpt av en svensk bank.

Slike råvarer har ikke svenskene.

— De svenske industribedriftene må i stedet konkurrere med billige produkter fra Asia. I flere tiår har særlig Kina bygd seg opp som en stor industrinasjon. Det er ikke lett å konkurrere med et land som har mye lavere lønninger. Det må svenskene i en helt annen grad enn Norge, sier han.

- Gjør dette at nordmenn blir slappe, mens svenskene blir skjerpet i den internasjonale konkurransen?

— Det tror jeg egentlig ikke. Vi har i alle fall ikke sett noen tegn på det så langt. Norske bedrifter er fortsatt på hugget, sier han.

Nytt hele tiden

Også Volvo må være på hugget.

— Konkurrentene kommer stadig med nye modeller. Vi konkurrerer nedover i prisklassene fordi vi har fått modeller med motorer med lavere utslipp, og dermed lavere avgifter. Samtidig konkurrerer vi med Audi, BMW og Mercedes i markedet for biler det er knyttet prestisje til, sier Skjelvaag.

Da gjelder det å kutte kostnader og svare med nye modeller som appellerer til både følelsene og lommeboken.

— Vi må fornye oss mye oftere enn før. Kundene forventer stadig nye modeller, sier han.

Svenskene tar igjen

Andreassen ser likevel noen skyer på den norske himmelen.

— Spørsmålet er om prisene på norske eksportvarer vil stige like sterkt i årene fremover. Kinas inntreden i verdensøkonomien kom fort og overraskende. Kinas etterspørsel på verdensmarkedet steg mye raskere enn tilbudet, slik at prisene ble presset opp. Mange land er nå i ferd med å bygge opp kapasitet for å dekke Kinas etterspørsel. Det kan dempe prisveksten på varer Norge selger, sier han.

Dessuten kan også Kina forandre seg.

—  De prøver å vri økonomien over fra investeringer til forbruk, sier han.

Det kan bety mindre etterspørsel etter norske råvarer og dermed svakere prisvekst. På den annen side kan flere kinesere være villig til å betale mer for svenske kjøleskap.

Liker svensk økonomi

Hilde C. Bjørnland, professor ved Handelhøyskolen BI.
BI

Professor Hilde C. Bjørnland ved Handelshøyskolen BI har holdt Sverige frem som et eksempel med «imponerende vekstevne» og over 100 000 nye arbeidsplasser i privat sektor siden 2008.— Vi er flinke til å selge dyre råvareprodukter. Svenskene er flinkere på de små tingene. Men det er liten tvil om at prisene på de norske produktene har utviklet seg mye bedre. Så vi har jo hatt litt flaks, sier hun.

Hun mener norsk og svensk økonomi samlet sett har utviklet seg nokså likt de siste 10 årene.

— Hvis vi ser på detaljene, er det likevel forskjeller.Norge har Oljefondet, og skaper utrolige verdier fra det vi har i havet. Men vi skaper ikke tilnærmet like mange arbeidsplasser i privat sektor som det svenskene klarer. Svenskene har et konkurransefortrinn fordi lønnsveksten lenge har vært halvparten av den norske, sier hun.

— Er private arbeidsplasser et mål i seg selv?

— Nei. Men det er fint å ha litt flere ben å stå på. Jeg er bekymret for at den norske oljeøkonomien får problemer når eldrebølgen kommer for fullt fra 2020. Til tross for stabile inntekter fra Oljefondet, har staten et stort finansieringsbehov på lang sikt. Da trengs et konkurransedyktig næringsliv som kan gi et skattegrunnlag. Her har vi noe å lære av svenskene, sier hun.

For å få til noe av det samme som svenskene vil Bjørnland at en større andel av oljepengene blir brukt til samferdsel, forskning og andre formål som styrker vekstevnen i økonomien.

Spår dårligere tider

Den svenske storbanken SEB spår at 2012 og 2013 blir to magre år for svensk økonomi. Den økonomiske veksten blir svak, ledigheten vil stige, boligprisene vil falle og Riksbanken vil sette styringsrenten ned til 1 prosent, skriver nettavisen di.se om spådommene.

«Det blir stadig tydeligere at den svenske økonomien de nærmeste årene kommer å karakteriseres av ressursutnyttelse langt under normale nivåer og inflasjon klart under målet», skriver SEB.