Facebook skriver en pressemelding at Luleå kunne tilby den beste pakken av ressurser som kaldt klima velegnet for kjøling, ren energi, tilgjengelig landområde, tilgang til arbeidskraft og god støtte fra lokal industri og det offentlige.

Facebook annonserte torsdag at selskapet vil bygge sitt første europeiske datasenter i Luleå i Sverige. Det vil bli en gigantisk datasentral på størrelse med 11 fotballbaner og vil kunne håndtere 800 millioner Facebook­-brukere.

— Luleå kommune, Næringsdepartementet og Invest Sweden har vært svært overbevisende å hjelpe oss å ta denne beslutningen. Vi gleder oss til å jobbe mer med dem, sier Facebook-topp Tom Furlong i meldingen.

Han regner med at senteret vil stå ferdig i 2014.

Ny æra

Luleås ordfører Karl Petersen er fra seg av begeistring. I en meldingen sier han:

— Facebooks datasenter i Luleå markerer begynnelsen på en ny æra, vi beveger oss nå inn i den digitale industrialderen.

Det var i vinter at Facebook uttrykte ønske om å bygge senteret.

En fuglevenn prøvde å stoppe etableringen fordi det er flere truede fuglearter i området, men nå har en rettsavgjørelse slått fast at det er bare å sette i gang.

Behovet for datakraft kommer til å øke dramatisk i årene som kommer og de internasjonale IT-gigantene leter etter nye, trygge steder å etablere datasentraler. Alle de nordiske landene prøver nå å selge seg inn som destinasjoner for å huse disse sentrene.

Man mener Norden er velegnet for dette blant annet på grunn av det kjølige klimaet, tilgang til ren energi, og stabile politiske og geologiske forhold.

Norge på vent

Tidligere er det blant annet kjent at Google har åpnet en datasentral i en nedlagt finsk papirfabrikk. Norske Opera Software valgte Island i stedet for hjemlandet.

Også i Norge er det satt i sving flere ambisiøse prosjekter. Mange kommuner drømmer om et dataeventyr i tomme fjellhaller og nedlagte industrihaller. Også norske myndigheter har nå begynt å markedsføre Norge som datasenterlokasjon.

Men foreløpig har ikke de norske prosjektene slått kloa i en skikkelig storfisk. IT-næringens interesseorganisasjon mener det er Giske sin skyld.

- Mer subsidier

— Norge, Sverige og Finland er veldig like når det gjelder klima, og politisk og økonomisk stabilitet. Det som skiller oss er subsidiene myndighetene tilbyr. I Sverige får du skattefradrag de syv første årene dersom du bygger et grønt datasenter. I Finland får man kraftige subsidier på strømprisene. Det er her Norge blir slått på målstreken gang på gang, sier Maria Angell-Dupont i IKT Norge.

Hun mener norske politikere må bli mer bevisste på å se gevinsten ved å få tunge dataaktører til landet.

— Politikerne må få opp bevisstheten på hva dette kan bety. Hadde vi fått Facebook, ville det generert utrolig mye mer enn bare inntektene fra Facebook. Får man én storfisk, kommer det ofte flere etterpå. Norske politikere burde lære av Sverige og Finland, sier hun.

Forskningsstiftelsen Cern har tidligere besøkt Norge for å se på muligheter til å lagre data her. De har levert ut hemmeligstemplede dokumenter til en håndfull selskaper, som er ventet å levere inn sine anbud til Cern før jul. En beslutning vil trolig fattes av Cern på nyåret. Hvilke selskaper eller hvilke andre land som er med i anbudsrunden er ikke kjent.

- Tidlig i utviklingen

— Det er mye aktivitet i Norge knyttet til grønne datasentre. Vi er fortsatt tidlig i utviklingen og det ser så langt ut til at Norge klarer å tiltrekke seg internasjonale selskaper, skriver statssekretær Tone Toften i Fornyingsdepartementet i en e-post til Aftenposten.no.

Hun viser til at det er inngått et par offentlig kjente intensjonsavtaler med store internasjonale selskap her til lands, blant annet IBM.

— Vi har god kontakt med bransjen og ulike aktører. Vi har i likhet med dem troen på at Norge har svært gode forutsetninger for å hevde seg i konkurransen. Det handler blant annet om stabile engerileveranser og priser, et kaldt klima og godt utbygd infrastruktur.

- Hva er status for Cern, som har luktet på Norge som datalagringssentral?

— CERN-prosessen er en anbudsrunde som foregår konfidensielt mellom aktørene, hvorav flere er norske. Departementet kan ikke kommentere dette mens anbudsprosessen og konkurransen pågår, svarer statssekretæren.