— Her har vi en metalldetektor som vi bruker til å sjekke alle som går inn på avdelingen. Vi vil helst ikke ha noen overraskelser, sier Petros Drosos, mens han på flytende norsk viser Aftenposten rundt på psykiatrisk avdeling på Stavanger universitetssykehus.

Trenger flere

Han har allerede funnet seg god til rette i sitt nye arbeidsmiljø i den olje- og regnvåte vestlandsbyen. Grekeren kom til Norge i 2007 for å fullføre sin legeutdannelse. Nå jobber både han og kona, som også er gresk, på sykehuset.

- Alt var lagt til rette for oss da vi kom. Sykehuset hadde ordnet med bolig og de nødvendige kurs. Det viktigste var å lære språket, noe jeg begynte med allerede i Hellas, sier Drosos.

Kunnskapsdepartementets krystallkule viser at det i 2030 vil være behov for omtrent 22.000 sysselsatte med medisinutdannelse, mot 16.000 i dag.

Han representerer en gruppe som stadig blir mer attraktiv i det norske arbeidsmarkedet: Utenlandske spesialister med høy utdannelse innen fagfelt der behovet vokser for hvert år. Kunnskapsdepartementets krystallkule viser at det i 2030 vil være behov for omtrent 22.000 sysselsatte med medisinutdannelse, mot 16.000 i dag.

Samtidig er det ventet at det trengs rundt 150.000 ansatte innen pleie- og omsorgsfag, noe som er en dobling fra i dag. Den samme trenden finner vi innen ingeniør- og andre realfag. I 2030 vil det være behov for over 95.000 arbeidere med høyere ingeniør- eller realfagsutdanning, 20.000 flere enn i dag.

Da er det dårlig nytt at norske bedrifter allerede mangler 16 000 ingeniører. Det er over dobbelt så mange som for ett år siden, ifølge Tekna.

Flere med høyere utdanning

Samtidig som norsk økonomi går som det suser og sluker arbeidskraft, sliter Europa med gjeldskrise og rekordhøy arbeidsledighet. Det trekker arbeidslystige mennesker til landet: I fjor kom det 47.900 innvandrere til Norge, det høyeste tallet noen gang.

Ved utgangen av februar var det skrevet ut 41.390 nye skattekort bare til arbeidsinnvandrere fra EU- og EØS-land. Det er en økning på over 6000 fra samme periode i 2011, viser tall fra Skatteetaten.

Aftenposten har hentet ut tall fra SSBs database som viser at en stadig større andel av innvandrerne får jobber som krever spesialistkompetanse.

I perioden fra 2008 til 2010 økte tallet på ansatte innvandrere i olje— og gassbransjen med 24 prosent, og tallet for ansatte innvandrere innen faglig teknisk virksomhet økte med 18 prosent. For byggebransjen og rengjøringsfirmaene var det samme tallet 12 og 16 prosent.

- Oppfatningen om at arbeidsinnvandrere er skapt for lavstatusyrker er helt feil. Vi vil ha behov for en høyt utdannet arbeidsstyrke fremover, og selv om den viktigste rekrutteringskanalen fremdeles vil være det norske utdanningssystemet, vil vi også hente arbeidskraft fra EU. Det norske arbeidslivet kommer til bli mer internasjonalisert, sier Erik Strøm, som er direktør for samfunnspolitikk i Tekna.

Fagfolkene peker på to tydelige trender: På kort sikt trenger oljebransjen ingeniører og andre med spesialistkunnskap innen realfag. På lengre sikt er det helse- og omsorgssektoren som vil trenge flere arbeidere. Og når arbeidskraften ikke finnes i Norge, må den hentes utenfor landets grenser.

Befolkningsveksten genererer større behov

— Til nå har arbeidsinnvandringen vært helt dominert av arbeidskraft i bygg- og anleggsbransjen og lavere kvalifisert arbeidskraft innen service og industri, men det nye bildet kan tyde på at det vil komme flere høyt utdannede arbeidstagere fra Sør-Europa, sier LOs sjeføkonom Stein Reegård.

Han påpeker at den store innvandringen til Norge i seg selv genererer et enda større behov for nye arbeidsplasser. I fjor var det bare Tyrkia og Luxembourg som hadde en større befolkningsvekst.

For Petros Drosos del har han allerede merket seg at mange i hjemlandet har fattet interesse for Norge.

- Jeg er blitt kontakt av både bekjente og mennesker jeg ikke kjenner fra Hellas. De stiller spørsmål om arbeidsmarkedet i Norge, og hvordan jobbmulighetene er her, forteller han.

Drosos har selv bare positive ord å si om det norske arbeidsmarkedet.

— Både arbeidsbetingelsene og lønnen er god. Hovedutfordringen er å lære seg språket, for det er vårt viktigste verktøy, sier han.